Vi sitter rundt middagsbordet.
- Vet dere, sier jeg fornøyd. I natt reddet jeg dere fra skumle innbruddstyver.
Alle ser på meg, nyskjerrig, tvilende, smilende...
- Skal jeg fortelle
Alle nikker og jeg begynner...
Det var midt på svarte natten.
Huset var stille bortsett fra enkelte sovelyder.
(Herr. Sprettloppe lager snorkelyder og ser på faren)
Noe hadde vekket meg, men hva...
(de minste ser på meg med store øyner)
Jeg blir liggende å stirre ut i mørket mens jeg lytter.
Der kom det igjen...
det er Bølla som knurrer og bjeffer stille..
Så jeg rister i sovedyret ved siden av meg, uten noe som helst reaksjon.
Jeg rister hardere og spenner litt i ham, men jeg nærmest roper:
- du må sjekke stuen, hunden knurrer og bjeffer.
Han mumler noe uforståelig, og drar dynen tettere rundt seg.
- innbruddstyver, roper jeg og denger ham med puten.
Ingen reaksjon.
(ungene ler, dette kjenner de til)
Nå er jeg sint og irritert,
så jeg får vel bare jage innbryddstyvene selv da.
Jeg hiver dynen til side og tramper inn i stuen,
på veien drar jeg med meg et livsfarlig våpen...
Det nærmeste jeg fant...
kosemose kanini.
- du tok med deg et kosedyr som våpen, gubben ser skeptisk på meg.
- hva skulle du liksom gjøre med det...
Jeg ser strengt på ham.
- det var det eneste jeg fant og jeg hadde det travelt.
Skumle innbryddstyver var på vei inn i huset og mannen min gadd ikke hjelpe meg.
Dette får ham til å klappe igjen snavla, men jeg er ikke ferdig...
- det var opp til meg å redde mann og barn.
Jeg smører tjukt på.
(ungene gliser)
 |
| Mitt valgte våpen |
Så jeg lister meg inn i stuen i bare trusa vepnet til tennene med kosemose kanini.
- gikk du inn i stuen i bare undikken, begge tenåringene ser sjokket på meg.
(undikken er altså det samme som truse)
- ja, sier jeg oppgitt, jeg hadde det jo travelt.
Redde mann og barn vet dere, jeg himler med øynene og sukker oppgitt.
De tar hintet og holder munn.
Bølla ligger under bordet og knurrer stille, hun er redd.
Så jeg går bort til altandøren.
- i bare undikken, tenåring 1 ser oppgitt på meg.
- travelt, bjeffer jeg.
- mamma, vi har naboer, sier tenåring 2.
- Innbruddstyver, redde mann og barn, glefser jeg tilbake.
Gubben gliser
- dessuten var det natt og mørkt, legger jeg til.
- skal jeg fortsette å fortelle,
eller vil dere komme med flere klager på hvordan jeg utførte redningstoktet,
jeg prøver å se sint på dem. Det er vanskelig for alle gliser.
 |
| Kosekaninen tilbake hos eieren |
Alle blir stille og jeg fortsetter.
Jeg kan ikke se noen utenfor, så jeg åpner døren.
- det er midt på svarte natten, du tror det er innbruddstyver utenfor og så ÅPNER du døren,
gubben høres litt irritert ut.
- ja, jeg kunne jo ikke se noen da, sier jeg mens jeg himler med øynene igjen.
men... om det var innbruddstyver så ville jeg bare gi dem en beskjed.
Gubben rister oppgitt på hodet,
og jeg kan se at han tenker, hurreguderdetmulig!!
- hva sa du mamma, de tre minste liker ihvertfall historien min.
- jeg sa ikke så mye, jeg ser på de tre ivrige fjesene.
- jeg ville bare de skulle vite at jeg var våken og klar for kamp.
- i bare trusa med en blå kosekanin som våpen, sier gubben sarkastisk.
- ja, sier jeg litt oppgitt,
jeg skremte dem ihvertfall vekk,
gjorde jeg ikke.
- seriøst mamma, sier tenåring 2.
du skremte sikkert vettet av dem...
oldikk i undikk
(som selvsagt er en olding/gamling i trusen)
Så ler alle så de nesten revner
- jaja, sier jeg.
Jeg reddet mann og barn fra skumle innbruddstyver i bare undikken og med en kosekanin som våpen,
ikke alle kan skryte av sånne bragder.
Det gjelder å se det fra den positive siden!!
 |
| Reddharen som satte i gang hele redningsaksjonen, sansynligvis på grunn av en katt. |
Så får jeg vel legge til at jeg egentlig ikke trodde det var noen innbruddstyver,
da hadde jeg nok vert litt mer forsiktig.
Og denne episoden første til en lang samtale om hva man skal gjøre om man virkelig tror det er innbryddstyver på ferde.
For flere helgegleder, titt innom
Vivi
