En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

fredag 31. august 2012

Dagen derpå


I dag er det dagen derpå for Leni.
I går ble bursdagen feiret med hele klassen, det var "hæla i taket og tenna i tapeten".
 19 pirater og piratprinsesser kom på piratfesten. 
5+1 var mine egne, Malin har hatt en venninne på overnatting noen dager .
Lydnivået var imponerende, men de oppførte seg supert.

Piraten og piratprinsessene mine.

Leni`s piratleker 2012 ble suverent gjennomført av alle.
Piratlekene inneholder de klassiske:
kast piraten i bøtten
sett bart på piraten 
og 
blås piraten av planken.
Etterpå fikk alle diplom og gullmedalje.



I dag, dagen derpå, har Leni en dårlig dag. 
Hun er mildt sagt litt sliten.
Hun vil ikke gå på skolen, hun har jo fått så masse nye fine leker, og hun er trøtt, og hun vil ikke gå med regntøy, og ihvertfall ikke støvlene, de er dumme, og hun vil, vil ha på den trøyen som er i vask, og... listen fortsetter i det uendelige.

Hennie har vondt i armen etter vaksinen hun fikk i går.
Theo har fått en ny lungeinfeksjon og har begynt på en antibiotika kur, denne gangen fikk han en type vi ikke har hatt før. Han sa han hadde vondt i magen, og jeg tenker med en gang at det må være de nye pillene, 
helt til ungen sier: men mamma, jeg tror det hjelper med muffins :)
Så det var kanskje ikke så gale likevel, og muffins det fikk han.

Og midt i alt dette kaoset, så har jeg det litt travelt også. 
I dag er Theo sin første time med den nye fysioterapeuten, og jeg skal ned på skolen og treffe henne.

Nå har heldigvis roen senket seg.
Jeg rakk alt jeg skulle (nesten) og har til og med fått meg en liten luftetur. 
Nå venter husarbeidet, om jeg bare klarer opparbeide litt energi :)


En flott fredag ønskes alle!!







torsdag 30. august 2012

6 år



Hipp Hurra for Leni 6 år.


For 6 år siden fødte jeg en bitte liten jente 2 måneder før terminen,
nå har hun blitt 6 år og stor skolejente.
Vårt lille mirakel som mot alle odds, og til legenes store overraskelse, overlevde svangerskapet.

I dag blir det Pirat bursdag med hele klassen, snuppa er mildt sagt litt begeistret.

Ha en flott dag folkens, jeg må bake Pirat muffins!!



tirsdag 28. august 2012

Egen designet, henge, gynge greie


 I en av mine google etter flotte hager seanser kom jeg over en henge, gynge slappe av greie.
En mellomting mellom hammock og hengekøye med plass til to.
Sånn ville jeg ha, men med en mer naturlig finish. 

Jeg tegnet og forklarte til gubben, og han utførte.
Resultatet ble kjempebra.


Vår "hva man nå skal kalle det" står på enden av terrassen. Den er deilig å bare ligge å lappe av i.
Den er ikke helt ferdig...
under den vil jeg jevne ut underlaget, legge ned duk og bark, plante ulike bregner og slikt.
To furu trær skal stå på hver sin ende av "hva man nå skal kalle det" 
og jeg vil ha klatreplanter opp etter stolpene.
Det skal bli en liten grønn oase i skyggen.


Problemet er å få ungene av, så man kan få brukt den selv.


Når de har slappet nok av, så fungerer den flott til klatring også.

Tusen takk til min kjære mann, kjent som gubben, som utfører alle mine rare innfall, stort sett uten å klage.


Noen som har en ide til hva vi kan kalle den, 
noe bedre enn "hva man nå skal kalle det"???




mandag 27. august 2012

Litt av en helg


Fredag var vi på Haukeland med Theo igjen på kontroll.
Denne gangen var han syk og ganske så full av slim. 
Likevel, spirometrien gikk kjempefint. 103 % i lungekapasitet. 
Ikke verts for en snylta forkjølet gutt med CF (han hadde tatt medisiner på forhånd)
Legen var godt fornøyd med alt!!


Lørdag, tid for vår årlige terrassefest. 
Det ble en heidundrane fest. 
Superfantastiske, glade folk som skaper god stemning, vin, drinker, musikk og dansing.
Da gjorde det ikke noe om værgudene ikke var på vår side!!
Vi koste oss glugg i hjel, og kom oss ikke i loppekassa for halv seks om morgenen. 
Nå gleder vi oss til neste år!! 


Søndag, litt redusert kan man muligens si. 
Formen i seg selv var ikke så verst, men kroppen skrek på mer søvn og mindre bevegelse.
Skrikene ble dempet med en tur, deilig middag hos barnevaktene, en film i sofakroken og tidlig kveld.


Ganske trøtt i dag også kjenner jeg, men solen skinner og solsengen lokker!!
Ha en flott dag, folkens!!





fredag 24. august 2012

Drømmen om en urtehage



Husker dere disse urtene mine, som etter få dager i min varetekt så slik ut...


Vel, utrolig nok så har de, etter gode råd fra hjelpsomme sjeler, overlevd.
Og nå ser de ganske bra ut.


De ble plantet om i store potter og fikk godt med gjødsel.


Så drømmen om en urtehage lever, men nå er den flyttet over i potter.
Det skal bli en potte urtehage.

Jeg er god på planer, får se om jeg får gjennomført dem til neste vår. 
Planer er så mye lettere enn å faktisk få gjort det, for jeg har maaange planer.
Mange planer, lite tid og ingen penger, der har du meg :)


Ønsker alle en fin fin fredag, nå skal vi en tur innom Haukeland igjen.




torsdag 23. august 2012

Historien om sommerfuglen Tingeling.


Her en dag står Hennie foran blomsten min og sier: jeg savner Tingeling.
Leni som hører dette, savner selvsagt også Tingeling.
Historien om sommerfuglen Tingeling har vert blogget før, men det kan ikke skade med en reprise nå.

Så her kommer historien om Tingeling igjen...
Beklager dårlig bildekvalitet, bildene er tatt med mobilen.


Vi fant en sommerfugl i kjelleren vår en iskald januar morgen, 
det var sikkert renoveringen vår som hadde vekket henne.
Etter mye om og men, for ikke å skade sommerfuglen, 
så fikk vi henne til slutt opp i stuen. 
Der testet hun ut de fleste av blomstene våre, ekte og falske.


Ungene var ganske ekstatiske, en sommerfugl i stuen. Skikkelig kult :)
Leni gav sommerfuglen navnet Tingeling.
Tingeling likte seg i den varme stuen vår og fløy fornøyd rund.
Dessverre for Tingeling så liker Frank (katten vår) flygedyr.
Tingeling som ikke har lært å passe seg for svære, morderiske, oransje katter, ble et enkelt bytte.


Tingeling ble reddet, men var litt reduser og tygget på, kan man si.
På bildet over her kan dere se Tingeling etter mord forsøket, litt tygget på, men med mat og leke.


Selvsagt, så gikk det bare en vei og Tingeling daua. 
Ungene ble veldig lei seg og forlangte begravelse for Tingeling.


Så Tingeling ble begravet i blomsterpotten min,
 i en kort, men verdig seremoni holdt av Hennie og Leni.

Tingeling fikk et kort og ugreit møte med vintersesongen, men blir fremdeles savnet av to små jenter.

The end






onsdag 22. august 2012

Høst allerede...?



I går kveld så vi dette på himmelen.
Grågås på vei til varmere strøk.


Det gjør meg alltid litt trist når de drar,
det er et godt tegn på at sommeren går mot slutten.


Dette er ikke den første flokken vi har sett, de har holdt på en god stund allerede,
men det er den største flokken. 
Vi går så absolutt mot høst, og høsten er flott, men jeg skulle så gjerne hatt litt mer sommer først.
Så enn så lenge så holder jeg fast på sommeren.



Ha en flott dag!!


tirsdag 21. august 2012

Syk mann dag


I går var det sykehus dag igjen, bare en liten tur denne gangen.
Snakke litt med en sykepleier, få nye papirer å fylle ut og selvsagt ta en ny ekspektoratprøve.
Theo har vert litt forkjølet i det siste, og da kan det være greit å få tatt en prøve for å se om det er noe bakterier i lungene. 

Også denne gangen var vi så heldige å treffe på en av legene til Theo, i gangen. 
Han tok seg tid til å spørre hvordan det gikk, om vi hadde resepter på antibiotika, og siden vi ikke hadde det så skrev han like godt ut en til oss. Vi føler virkelig vi blir godt tatt vare på!!


Theo er ikke den eneste som har blitt forkjølet.
Hennie begynte, så Ariel og så Theo. Og idag faren.
Han er hjemme fra jobben, og dere damer vet hvordan det er med syke menn. 
Takke meg til å være hjemme med syke barn, syke menn derimot.

Sånn er det når man jobber hjemme, da er man dessverre hjemme når gubben er syk også. 
Så i dag har han fått nysteikte vafler til frokost, masse kald drikke, avslapping og medlidenhet !!
Jepp, for jeg er den perfekte kone...NOT
men altså han fikk nysteikte vafler da.




mandag 20. august 2012

Piggen er tilbake


Det er nesten pinlig, men jeg har jo glemt å fortelle at Piggen er tilbake.
Her en dag i sommer kom han, eller hun, bare tuslende oppover veien vår.

Her kommer Piggen tuslende i alt rotet vårt

Nå kan vi jo ikke helt vite om det er den samme Piggen som er hos oss hvert år.
(selv om Hennie sverger på at hun kjenner ham, henne, igjen)

Piggen er litt sjenert og gjemmer seg i gresset

Vi velger å tro at det er samme Piggen.
Uansett så heter den, eller de, originalt nok Piggen.

Se foten til Piggen, så søt.

Piggen har bodd i hagen vår mange sommer sesonger, og vi ventet litt ekstra på ham i år.
Nå setter vi ut kattemat til ham hver kveld.
Han gnafser gladelig, og høylytt i seg godsakene.




søndag 19. august 2012

På nye stier


Lørdag var vi ute på tur på fjellet. 
Vi gikk opp som vi pleier, men på veien hjem tok vi en ny sti og det var kult :)


Den nye stien var lenger. Vi brukte 2,5 timer, men man går ikke opp og ned samme veien, 
og ungene likte å kunne gå nye stier.


Så kult var det at vi gikk samme turen om igjen søndagen, men da gikk vi andre veien
og været var mye bedre. Da brukte vi rundt 2 timer.


Kongen på haugen!!


Det begynner å bli høst ute.


Ønsker alle en flott søndagskveld!! 


lørdag 18. august 2012

Lille pusekatt




Leni vil gjerne dele den gode drinken sin med Mio.
Mio vil gjerne smake :)




fredag 17. august 2012

Hva gjør man...


En hel dag for meg selv (fram til 13.30)
Hva gjør jeg med en hel dag for meg selv?
Gubben er på jobb, ungene er sent på skolen og jeg er her...alene.

Dette her jeg ventet på lenge, og nå når det endelig har skjedd så blir jeg nesten litt lammet.
Hva gjør man?

En god mor burde kanskje ikke innrømme at hun lengter etter litt tid for seg selv, men gode mødre vet at man trenger litt tid for seg selv. At man blir en bedre mor av å få gjøre noe man har lyst til.

Så selv om jeg har 1001 ting jeg burde gjort, så skal denne dagen bestå av det jeg har lyst til å gjøre.
Og her er også litt av problemet, for det er ihvertfall en million ting jeg har lyst til å gjøre også.
Jeg føler meg litt som et barn i verden største godtebutikk, som kan velge akkurat det man vil ha, bare for å finne ut at man har bare litt penger. Skjønner...?

Hvordan prioritere tiden...
Hva har jeg mest lyst til...


Vel, jeg gidder ikke stresse med det.
Jeg skal sette på litt musikk, lage meg en god frokost og spise den ute i lysthuset.
Så finner jeg nok ut av ting. Kanskje jeg bare sitter der i lysthuset hele dagen, men en ting er sikkert: Dette blir en bra dag!!

Og i kveld har gubben lovet meg en date!!


En super dag ønskes dere alle :)












torsdag 16. august 2012

1. skoledag



I dag var Leni sin første skoledag.
Minsten er endelig skolejente, hun har gledet seg i evigheter.


Hun fikk gå til skolen med resten av gjengen, 
mens mor og far kjørte tenåringen til første dag på ungdomsskolen. 

Det er litt styr med denne første skoledagen også. 
Byttetøy og ekstra yttertøy skal på plass på skolen, og så er det støvler, innesko, og gymsko som skal på plass.
Ikke minst så skal alt av medisiner og utstyr på plass, og viktigst av alt: lærerne skal ha beskjed om medisiner og behandling.

Her sitter hun å venter, klar for første skoledag.

I år er det tre nye lærere som skal ha beskjed om medisiner og opplæring.
Theo beholder heldigvis sin assistent og de skal lære opp enda en som kan ta medisiner og behandling med ham.
Leni og Hennie sine lærere må ha litt opplæring i bruk av forstøverapparat og få litt insikt i vårt mat og næringsdrikk regime.
Det blir mye møter på skolen fremover.

Nå skal jeg nyte dagen.
Alle ungene på skolen, strålende sol og 25 grader ute...
solsengen roper på meg!!

Ønsker alle en strålende dag!!








onsdag 15. august 2012

Tilbake til hverdagen



Jeg ser fram til å komme tilbake til hverdagen igjen.
Få ungene tilbake på skolen igjen, slippe å ta alt av behandling, medisiner, trening og fysioterapi selv.
Få bittelitt tid for meg selv.

Gå litt turer igjen, kanskje...

Men man merker jo fort at hverdagen er ganske så travel også.

Nå er det snart skolestart, og minsten blir skolejente.
Alt av medisiner og utstyr skal ned igjen på skolen.
Lærere og assistenter skal ha opplæring i alt av medisiner og utstyr, nå på alle de tre minste.

Bølla trenger ikke bekymre seg for skolestart, selv om hun liker sekker.

Og så er det plutselig masse som skjer nesten samtidig igjen...
Neste uke har vi to dager på barneklinikken, 
uken etter er det 6 års dag i heimen, 
uken etter igjen to dager på barneklinikken, 
uken etter ansvarsgruppemøte og innleggelse på barneklinikken, 
uken etter innleggelse på barneklinikken to dager, 
og slik fortsetter det.



Likevel, hverdagen er velkommen igjen, men...
det hadde vert helt supert med noen flotte, varme og solrike dager nå på sensommeren
og 
en solrik og varm høst
og 
en mild og snøfattig vinter
men
vi vil ha en snørik desember
(det kan godt komme MASSE snø på fjellet, for dem som liker det kalde hvite greiene)
og 
en supertidlig, varm og solrik vår
og 
at neste sommer blir full av varme og solrike dager.

Ja, bare et lite beskjedent ønske sånn helt på tampen!!



En flott dag ønskes dere alle!!

tirsdag 14. august 2012

Hvordan overleve med fem barn i en familiepark...



Her kommer den endelig, burde nok kommet tidligere på sommeren, men, men bedre sent enn aldri.


1. Hvordan unngå å miste ungene
I familieparker er det ofte masse folk, så en av de største oppgavene er å ikke miste ungene. Neste gang vil jeg ha alle ungene chippet før vi reiser, med sånn søker som piper når man kommer nærmere. Det er jo superpraktisk sånn til vanlig også. 
Ellers så kan man jo bruke sånt magebelte (som enkelte bruker til hunder), mor eller far har magebeltet på, alle ungene festes i strikk, som er festet i magebeltet. Enklere enn tau, da man har armene fri.

Men sånn om man skal være litt alvorlig:
det er lurt å snakke med barna på forhånd om hva de skal gjøre om de ikke finner mamma og pappa igjen.
- Ta kontakt med de som jobber i parken
- Ikke gå noen steder med fremmede
- Avtale å møtes på en fast plass
- Mobil til de barna som er store nok.

Sikkert mange som har flere tips, så legg gjerne igjen dine tips.


2. Hvordan la alle bli fornøyde
Vi lot de eldste barna gå sine egne veier. Mikkelparken er en liten park og da synes jeg det er greit å sleppe dem. Vi avtalte faste møteplasser og tider, der vi traff hverandre. Da hadde vi godt tid til de to minste, og alle fikk gjøre det de ville. 

Ellers så er det vel også her greit å snakke sammen på forhånd, og den faste true litt her og belønne litt her, er sikkert lurt også. Vi forklarte de minste at de MÅTTE gå med mamma og pappa, de er for liten til å gå alene i parken og vi ville bli redd for dem om de ble borte. Det godtok de lett og med løfte om is om de var flinke, så var den i boks. Hvordan det faktisk gikk er selvsagt noe helt annet, men de fikk is.




3. Nå skal vi gå...
Nå skal vi gå delen, er aldri populær bland mine. Her bruker vi trusler: om du ikke peller den søte rumpa di ut i bilen med en gang, så er det siste gang du får være med. Da må du bli hjemme med Bølla (hunden, som heller ikke fikk være med) Gjerne frest ut gjennom sammenbitte tenner :) Eller så bruker vi løfter om gull og grønne skoger: om dere er snille nå og setter dere fint i bilen, så blir det filmkveld med digg og brus, og...

Sånn på alvor, her har jeg vel egentlig ikke noen gode tips. Det at de ikke vil gå er vel et tegn på at de har kost seg, og det blir bedre. Denne gangen klarte vi det, nesten, helt uten ballade og bråk.



Ingen bilder fra galskapen her heller, litt for å ikke skake opp sarte sjeler, 
men også fordi jeg glemte fotoapparatet i "komme seg avgårde" kaoset. 




Jeg tar gjerne imot tips fra andre, så legg inn dine tips
Andre blir sikkert glad for noen skikkelige tips også!!


mandag 13. august 2012

Hyttetur med barn tips...



Denne helgen ble det haste hytte-tur, med påfølgende haste Mikkelparken tur. 
Siden vi går glipp av CF høstturen, så måtte vi finne på noe gøy, så dette var en såkalt "plaster på såret tur".

Så her følger noen tips for hyttetur med barn.

3 tips for hvordan unngå og bli drevet fullstendig fra vettet når man reiser på hyttetur med fem barn.

1. Før avreise
Uansett hvor mye man snakker med dem på forhånd og ber dem være rolig, snille, ikke krangle... Ja, hele den reglen, du vet...
Poenget er... det hjelper ikke. De kommer til å bli skikkelig giret...
mine fyker rundt som gale kaniner på et eller annet nytt eksperimentelt "bli skikkelig giret" dop. De er også skikkelig høyrøstet, (sorry alle naboer)  kan ikke ta imot selv de enkleste beskjeder og de krangler som ville dyr. De triver meg fra vettet før frokost.

Tipset her er:
Ikke la far få ta en snartur på jobben, insister på at han MÅ bli hjemme å hjelpe til. Da kan man dele på galskapen, og kanskje få dele rom på lukket avdeling :)



2. Den fryktede bilturen.
Ta med mer en tre cder, og ikke la 13 åringen få ta med noen cder. Bruk trusler, alle knep er lov. Bil-leker som: telle biler i stillhet, krysse av på ark kan brukes. Mest brukt hos oss er: skru musikken skikkelig høyt på, da kan de ikke krangle for de kan ikke høre hverandre. Derfor viktig å husk mer en 3 cder og musikk DU liker. Må følges opp med skikkelig trusler, siden de fremdels kan nå hverandre og man vil unngå slåing og annen fysisk krangling.



3. Framme.
Nå er det igjen klart for en "skikkelig giret" periode, spesielt etter mange timer i bilen.
Tipset her: hiv ungene ut, lukk døren og sprett vinen.



Hvorfor disse bildene tenker du kanskje...
Vel, bilder av galskapen ville rett og slett bli for sterk kost for enkelte.
Så derfor beroligende grønne bilder, med myke hvite dotter :)




Hvordan overleve med fem barn i en familiepark, kommer snart


torsdag 9. august 2012

Viking honning



Ekte viking honning var en av de tingene vi kjøpte på vårt viking tokt.
Bringebærhonning og kanelhonning.


Selv er jeg ikke så veldig glad i honning. Jeg drikker det i te eller varm melk, for vond hals...
men det er alt.
Smarte vikingselgere tilbyr smaksprøver...og nam det var fantastisk, skikkelig digg.
Vi måtte ha med begge smakene vi fikk prøve, de med bringebær og kanel.
Heldigvis fikk vi ikke flere smaksprøver, vi kunne blakket oss helt på honning.


Det er reint snop på kjeks eller loff.


Kan sikkert brukes til mye annet også, men nå har vi spist opp :)

tirsdag 7. august 2012

Typisk altså...


Hennie har lenge vert til utredning på barneklinikken på Haukeland. 
Hun har slitt leeenge med feber fast hver måned, spisevansker og magesmerter. 
I vinter var hun innlagt tre måneder etter hverandre med intense magesmerter, høy feber, høy CRP og høye hvite blodceller. 
Fast dato, hver måned. 

Først trodde man det var blindtarmbetennelse og vi ble sendt rett på akutten.
Der ble hun undersøkt opp og ned, men blindtarmbetennelse var det ikke.
Flere prøver ble tatt, og vi fikk omsider reise hjem.
På vei hjem ringer en litt bekymret lege, blodprøvene viste enda høyere hvite blodceller og CRP.
Han trodde kanskje det var noe med lungene.
Ble hun dårligere skulle vi ringe 113 med en gang, og han sørget for at hun hadde fri retur.

En bekymret mor sitter oppe med snuppa resten av natten, i tilfelle.
Om morgenen ringer legen fra Akutten igjen, han lurer på hvordan det går.
(virker litt overrasket over at vi ikke har kommet tilbake til sykehuset)
Sjokkerte foreldre kan fortelle at snuppa er helt feberfri og i toppform.

Da skjønner ihvertfall ikke legen noe, og ikke vi heller.


Neste måned, samme dato.
Intense magesmerter, høy feber og CRP og høye hvite blodceller.
Denne gangen er det dag, og vi blir sent til akutten på barneklinikken.
Etter mye venting og mye prøver, så får vi til slutt snakke med en lege.
(Legen som Theo går til)
Hun legger Hennie inn med en gang. Etter to dager er hun igjen feberfri, alle blodprøver er fine og magesmertene er borte.

Ingen skjønner noe som helst.
Vi får fri retur til barneklinikken.


Neste måned, samme dato.
Magesmerter, mildere enn sist. Feber, lavere enn sist.
Vi tar turen til barneklinikken, man vil jo veldig gjerne vite hva det er som er galt.
Selv uten time så venter vi nesten ikke i det hele tatt, det hjelper vel å være en kjenning på barneklinikken.
Nye prøver blir tatt, CRP og hvite blodceller er litt forhøyet.
Når alt av prøver er tatt, så får vi reise hjem.

Hun går ofte på kontroller på barneklinikken, legene utelukker flere ting, men finner ikke ut hva som er galt.
Hennie begynner å spise igjen. Feberen kommer fast, men er mye mildere og uten de intense magesmertene.
Vi foreldre blir litt redd legene skal slappe for mye av, siden det går såpass greit, at de føler de ikke trenger finne ut hva som er galt. 
For Hennie sliter fremdeles. 
Hun har fremdeles magesmerter ofte, mat og spising er et kjempeprosjekt, vekten går i bølger, hun er mer slapp og sliten, feberen kommer fortsatt og vi foreldre vet at noe ikke er som det skal.

Nå har de en ny teori, etter flere positive prøvesvar.
Så snuppa skal innlegges for narkose og operasjon, i håp om å få fastslått diagnose.

Og her kommer det typiske:
Hvert år arrangerer CF-foreningen en høst tur. Der får vi opplæring og informasjon om CF og vi treffer andre i samme situasjon.
Høstturen går over en helg, og er en super opplevelse for oss alle.
Flotte mennesker, innholdrike kurs og gøy opplevelser. Vi har gledet oss siden i fjor. 

Så gjett når Hennie skal innlegges...
Jepp, riktig!!
Hun innlegges den dagen vi skulle reist, en fredag. Så skal hun faste i to dager og opereres mandag.
Og siden det ikke går så greit, så vil vi ikke utsette. Vi har allerede ventet i 4 måneder.
Så da må dessverre høstturen gå ut.
Typisk altså...


torsdag 2. august 2012

Kugalskap og sånn


På den lange fjellturen vår så traff vi på noen dyr.
Vi var tross alt på deres territorium. De går på fjellet på sommerbeiter.


Kuer eller kyr var det mange av. 
Hennie som er litt redd kyr, var ikke helt høy i hatten og litt engstelig for at vi skulle treffe på noen kuer på veien.
Moren som har melket kyr, behandlet betennelser i jur, kappet horn av kalvene, vert med både på inseminering og fødsler...
hun burde gjerne ikke være engstelig, men...
moren har også internett... og har lest om kyr det klikker helt for og som angriper.
Moren tenker også på det at hun har med fem barn...
og hvordan beskytter man fem barn (og gubben) mot en diger ku det har klikka totalt for...
For du vet, kuer er digre...
Alt dette tenkte mor på der vi gikk, og ble litt engstelig hun også...


Sauer var det også mange av.
Hennie er litt engstelig for sauer også, men det er ikke mor.
Riktignok kan man bli stanget av sauer, men de har mor hamlet opp med før...



Ha en fin dag!!