En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

fredag 11. april 2014

Pusseproblemer




I dag skulle jeg bare pusse veggen nede.
Vi har beiset veggen, og jeg skulle bare sveipe rett over med litt fint pussepapir for å fjerne litt "pels".
En enkel jobb, som sikker er rask overstått, tenkte jeg.
Liksom...

Jeg fant raskt ut at jobben var veldig, veldig langt fra, så enkel og grei som jeg hadde trodd.
Det var et helseslit, og det hjelper jo ikke akkurat at jeg er allergisk.

Etter noen få bord så trodde jeg at jeg skulle dø.
Så jeg gir opp hele pussejobben.
Sliter meg opp og slenger meg på sofaen,
uten å bry meg om at jeg er dekket av et tykt støvlag.

Jeg sender en melding til gubben også,
slitt sympati hadde ikke vert dumt der jeg ligger å lider.

Etter en stund så ringer han.
- det ligger en pussemaskin i boden, sier han, nesten litt utålmodig.
- hææ, sier jeg, fullstendig uforstående.
- pussemaskin, det blir lettere å pusse da. Absolutt utålmodig, konkluderer jeg med.
- pussemaskin, er du vittig. Jeg kan jo ikke løfte armene en gang. Jeg er en smule irritert.
Jeg hører at han humrer, så jeg fortsetter:
- dessuten så sendte jeg ikke dem melding fordi jeg vil ha gode råd. 
Jeg holder jo på å krepere her, og du vil "hjelpe" meg med en pussemaskin.
Jeg vil IKKE ha råd, jeg vil ha sympati... og sjokolade. 
Nå bare ler han av meg.
- og så ler du av meg. 
Jeg må smile litt selv også, og innser at jeg kommer nok ikke til å krepere sånn umiddelbart.
- Ok, sier han til slutt, jeg kan fikse sjokolade.


Så jeg er dekket av støv, hoster og nyser, lager støvspor etter meg overalt...
og mesteparten av jobben gjenstår.
Men...
det skal gubben få ta selv.
Så kan jeg komme med eplekjekke kommentarer og gode råd, 
mens han ligger sammenkrøllet i en støvball og tror han skal krepere.



God påske!!




torsdag 10. april 2014

Snart påske





Påskepynt laget av søte små.


Lange late frokoster.


Påskeharen som overrasket stort med en mail,
og fikk hele gjengen ut på en egg jakt.


Påske egg i overflod.


Påske "egget" til voksne.
Rødt i den ene enden og hvitt i den andre.


Bare en dag igjen til påske ferie nå.









tirsdag 8. april 2014

Oppdatering



Det har vert travle tider.
Det har ikke blitt tid eller energi til blogging.

Foreldremøter, utviklingssamtaler, 17. mai møter, møter på skolen, time til leger, sykehus,
årsmøter, opplæringsdag, konferanser og mer til.


Denne helgen hadde vi en flott tur til Stjørdal på CF opplæringsdag.
Fredag var det likepersonkonferanse for likepersoner, og for meg som har kommet inn som ny likeperson.
Lørdag var det opplæringsdag med masse ny CF læring.
Søndag var det årsmøte.
En travel, men fantastisk helg.
Og for noen flotte folk man treffer.  

En likeperson? Hva er det?
Det som før het likemann heter nå likeperson.
En likeperson er en "erfaringskonsulent" eller en "CF-coach", som:
- er "i samme båt", som har gått veien før,
- kan lytte og forstå, utveksle erfaring,
- kan dele kunnskap, gi praktiske tips, drøfte,
- kan vise veien videre til hjelpeapparatet, og holde frem håp og muligheter i CF-livet.
hentet fra: cfnorge

Nå håper jeg at jeg skal få mye å gjøre som ny likeperson :)


Sykehusdagene gav ingen nyheter.
De aner fremdeles ikke hva som feiler frøken tusselus, bare at noe er galt.
Prøvesvarene er fremdels forhøyet, til dels i høy grad.
Infeksjonsavdelingen har nå konkludert med at det må være noe mage/tarm greier, 
så nå er vi henvist tilbake til gastro avdelingen.
Etter årevis med venting, prøver og sykehusgreier,
så føler vi nå at vi er tilbake til start.
Tusselusa har fremdels feber regelmessig, og magesmerter.
Loppelusa er ikke det spor bedre hun heller.
Legene river seg i håret, sukker høyt og googler symptomer. 
De aner ikke hva de skal gjøre.

Vi føler de gjør det de kan, og er godt fornøyd med legene vi har vert hos.
De virker oppriktig interessert.
Vi har inntrykk av at de gjør det de kan, og enda litt til.
Likevel så kommer vi ingen vei, og begge jentene er ofte syke.
De begynner å få et høyt fravær fra skolen,
og blir slapp og sliten av å være så mye syke.


Herr. Sprettloppe derimot er en friskus.
Sånn bortsett fra at han har CF (Cystisk fibrose) og astma, 
så er han i topp form.
Ingen bakterier i lungene var det heller på kontrollen.
Det er godt med noen sånne gode nyheter også :)








mandag 24. mars 2014

Herlig



I dag har vi hatt en herlig vårdag.


Blomster titter opp over alt.


Karse i plenen, ble til Karse på bordet.
Heldigvis er det masse igjen i plenen.


Sånn ser bærbuskene ut.
Fin og grønn.


Temperaturen er det ikke noe å si på.
Har satt ute i solen i bare skjorten,
og var til og med varm.


Bjørken er fin og lysegrønn.


Døren ut har stått åpen hele dagen.


Det var flere enn jeg som satte pris på solen i dag :)






søndag 16. mars 2014

Helgegledekunst




Denne helgen ble det tid til litt kunst.
Te kanne kunst.
Loppelusene hadde store planer for kunsten.


Først var det tur i skogen for å hente ting man trenger.
Man kan trenge MASSE ting til te kanne kunst,
loppelusene dro ihvertfall med seg nok :)


Skattene ble lagt i te kannen, 
moren fikk til nød hjelpe litt til.
Loppelusene ble ikke helt fornøyd...
noe manglet.


En liten Piggen figur og lille loppelus sin lykkefrosk gjorde kunsten perfekt.
Jentene ble så fornøyd,
og moren er helt enig.


Nå får kunsten stå å pynte hos oss.
Og det fine er at man kan bytte ut tingene inni etter humøret.
Kanskje litt påskedill når den tiden nærmer seg.



Se flere helgegleder hos Vivi






lørdag 15. mars 2014

Vårtegn 2


Vi fant hvitveis i skogen.
Det pleier ta litt tid før den kommer i skogen,
siden det er så lite sol der.
Men, jammen så fant vi noen likevel.
Godt gjemt i mosen.


Om ikke så lenge er nok hele bakken dekket.
Vi gleder oss.


Plommeblomstene har også tittet frem,
på de kvistene vi tok med oss inn.
Ute tar det nok litt tid før de titter frem, 
så vi tyvstarter inne.



Se flere vårtegn hos: I hagen ved skauen







fredag 14. mars 2014

Eksperter


Det er nok ingen som kan drive deg så fullstendig til vannvidd som din egen familie.
Ihvertfall er det sånn for meg.

Og i dag er en sånn dag.
De minste urokråkene er fremdeles hjemme fra skolen,
men i super form og med tonnevis med innestengt energi.
Moren, derimot, er fremdeles strykeflat.

Faren, som liksom skulle være hjemme og ta seg av urokråkene,
hadde noe viktig han måtte gjøre på jobben.


Så jeg er alene med de to ekspertene.
Eksperter på å drive moren til vannvidd.
De to søte småjentene kan irritere en stein (jeg sverger)
De får en til å lengte etter en polstret celle og tvangstrøye.
De får meg, igjen, til å finpusse gi vekk annonsen på Finn.

Men...
 som min mamma sier: 
man er ikke skikkelig mamma før man har ønsket å kaste ungene i einebuskene!!

Å være mamma er ikke bare fine og gode stunder.
Det er ganger da man gjerne skulle kastet ungene i einebuskene,
eller gitt dem vekk på Finn.
Sånne stunder trenger man også, 
så man lærer å sette pris på de gode stundene :)


I dag har ikke en gang det å gi dem en felles fiende funket.
Hvordan det funker kan du lese om HER

I dag ble det til slutt nødvendig å bruke fullstendig kapitulasjon metoden.
Jeg gav dem nettbrett, tv og snacks.
Så stengte jeg meg inne på rommet,
mens jeg sendte avgårde trusler i fleng (om de ikke oppførte seg fint)
og løfter om belønning (om de oppførte seg fint)

Og jeg tror det funker.
Jeg sitter her i ro og fred,
og de sitter inne med nettbrettene.
Alle er fornøyde :)