Piggen...slik gikk det

Husker dere Piggen,

det lille piggsvinet vi reddet og som bodde hos oss en hel vinter.

Her kommer slutten på historien.

Piggen levde glade dager på vaskerommet vårt.

Da det endelig ble mildt nok ute fikk han sitt eget store utebur,

med en foret kasse til å sove i og med tak over maten sin.

Her hadde han god plass til å teste hvordan det ville bli å bo ute,

og ikke minst spise piggsvinmat.

Dette var vi litt spent på siden Piggen bare spiste en type kattemat,

og ikke rørte noe av det andre vi prøvde å gi ham.

Heldigvis gikk det over all forventning.

Piggen lærte fort å bli et skikkelig piggsvin.

Så en kveld i juni åpnet vi døren hans og lot han vandre ut i friheten.

Vi hørte ham flere kvelder i hagen etter dette, 

og satte ut mat til ham hver kveld.

Vi liker å tro at han traff ei søt piggsvinjente,

og fikk haugevis med unger.

Ta gjerne turen innom Piggen sin helt egen side 

Nyttårsforsetter er noe dritt

En fredag klarte jeg å overtale gubben til å være med på en tur.

Du vet, i år skal vi være så mye sunnere og gå masse på tur.

Jepp, endelig kom vi oss på tur.

En liten tur på Veten.

Hjemme var det pluss grader og litt regn i luften. 

Allerede i starten av stien var det is og slaps.

Vi ante trøbbel, 

men siden gubben allerede hadde lagt ut på fjesboka at vi skulle på Veten, 

så var retur en umulighet.

Det tok ikke lang tid før vi møtte på snø og forblåste sletter.

Skikkelig pent på bilder, men bikkjekaldt og seriøst vindfullt for oss to slappe sofaslitere.

Det var også ganske så vanskelig å finne stien på forblåste snø sletter.

Så igjen, får man vel legge til, la vi i vei på egne stier.

Det viser seg at det er vanskelig å legge merke til småhull i stien når den er dekket av snø, 

men jammen merker man dem fort når man trakker på dem.

En stund tror jeg at jeg krøp mer på alle fire enn jeg gikk, 

og gubben lo så mye at det var i magen han fikk mest gangsperr.

Vinden begynte å ta seg opp også, 

og var noen ganger så kraftig at den nesten blåste meg overende. 

Men...

vi fortsatte mot toppen. 

Sta som de verste stabeist.

Og visst nådde vi toppen også.

Så forblåst at ikke engang snøen fikk ligge,

og jeg klarte knapt nok holde meg oppreist. 

Toppen ble raskt dokumentert med bilder, og den "obligatoriske" innskrivingen i boken, 

Vi kunne til og med se noen små glimt av sol i det fjerne.

På vei ned igjen snødde det tett.

Det viste seg at veien ned igjen gikk mye lettere enn fryktet.

Når man går opp på is, snø og slaps,

så frykter man turen ned igjen.

Men...

det gikk så greit atte

jeg satt meg på rompa og skled ned alle bakker der det var mulig.

Enkelt og greit, riktig nok ble jeg ganske våt.

Men, heller våt enn med knekte bein. 

Så vi kom oss helskinnet gjennom nok en tur.

Dette blir nok en tur vi husker.

Været hjemme gir ingen indikasjon på været på turen, selv om toppen ikke er så høy.

Det blir nok læringen på denne turen.

Det, og ta med nok sjokolade.

Prøver, prøver og mer prøver

I dag var det en ny sykehusdag på frøken tusselus,

og i dag traff vi på enda en ny lege.

Prøvene som er tatt så langt gir ingen svar,

så vi har fremdeles ingen anelse om hva som er galt.

I det siste har feberbyene vert veldig hyppige, (ca hver 14 dag)

og de varer mye lengre (fra 1 til 2 uker)

Feberen ligger på rundt 39, i tillegg kommer magesmerter og ingen matlyst.

De siste gangene har lillesøster, loppelusa, fulgt i samme fotspor som storesøster.

Feber, magesmerter og ingen matlyst, akkurat som storesøster og akkurat samtidig.

Siden tusselusa har feber nå,

benyttet legen seg av sjansen og fikk tatt en haug med prøver.

Legen på immunologisk fikk høre at vi var der,

så han kan løpende opp på labben med enda flere prøver han ville få tatt.

Prøver som ikke er så vanlig å ta,

for man måtte google dem for å finne ut hvordan de skulle tas.

Tusselusa er heldigvis flink som få,

 og tar prøve etter prøve lett som en sprett.

Så kommer gastro legen løpende også,

for han har fikset en ultralyd time.

Da ble det jammen meg en ultralyd igjen også.

Nå venter vi igjen på prøvesvar,

og håper at vi denne gangen skal finne ut noe.

Heldigvis går det mot vår og mildere vær. 

Det pleier å være bra for begge tusselusene.

Helgegleder

Denne lørdagen var det årsmøte i CF foreningen.

Det er alltid en kjekk og lærerik opplevelse.

Det aller beste er de flotte folkene man treffer.

Denne gangen var Herr. Sprettloppe med også.

Han synes nok årsmøtet og foredragene ble litt lange,

men han vil være med til neste år også.

(så da kan det ikke være så gale)

Dessuten satte han stor pris på pizzaen :)

Ute vises det godt at våren er på vei.

Snøklokkene titter opp over alt.

Ja, bortsett fra i min hage da.

På tross av iherdig planting, gartner råd og trusler om boikotting 

så viser det seg at Snøklokker nok er allergisk mot hagen min.

(og at det ikke hjelper å true dem til å vokse)

De vil bare ikke komme.

Nå leiter jeg etter Snøklokker i potte,

kanskje de vil like seg i hagen.

Lenge leve håpet :)

Inne pynter vi med litt løkblomster.

Frank liker godt å lukte på blomstene.

Løkblomstene er forresten godt på vei ute også,

de gule knoppene viser.

Titt innom Vivi for flere helgegleder.

Frokost utsikt

Sånn så himmelen ut i dag da jeg spiste frokost.

Deilig å spise frokost til et sånt syn.

Foten er forresten bedre,

og gubben er på mirakuløst vis fortsatt i live :)

I dag venter helsestasjon og vaksine av lille loppelus,

og så HELG!!

Vintersolverv

I dag snur solen, dagene blir lengre og lysere!!

Lenge siden vi har sett solen nå.

Her bare regner, blåser og stormer det.

Koser oss inne i steden vi :)

Juletre jakten

 Vi pleier å hogge vårt eget juletre, 

eller sage da,

men det høres liksom bedre ut å si hogge juletre.

 Dette er bilder fra i fjor, for i år har vi ikke kommet så langt enda.

Vi trenger litt dagslys for å hente juletre i skogen,

og det er et problem med det dagslyset...

Det forsvinner så forbasket fort,

og er borte før gubben kommer hjem fra jobb.

Juletrejakt er en helgeoppgave :)

Solen stålte på himmelen og det var skikkelig kaldt.

Juletreskogen vår (gammelonkelen sin)

ligger nydelig til rett ved sjøen.

Kanskje du lurer på hvordan man blir gammelonkel,  

og det er ganske enkelt.

Man bør ikke forsøke å erte sin eldre søster når hun nettopp har blitt en ganske ung mormor.

for som mamma sa til min onkel:

- det er ikke så gale å ha blitt mormor,

for du har blitt gammelonkel.

Og sånt blir man aldri kvitt.

Når hun er sint på ham så blir han gammel, gammel onkel :)

Frosten ligger som et hvitt teppe over landskapet, 

og knaser deilig under skoene.

Små frosne dammer gleder tussatrollene mine

Frosten dekker alle granene og får dem til å glitre og blinke i sollyset.

Det er så fint at vi trasker litt ekstra,

over små broer og under store trær.

Vi plukker med oss litt småting

og koser oss i vår helt egen lille verden.

Alle granene som glitrer og blinker skaper en egen julemagi bare for oss.

 

Solen forsvinner for fort, 

himmelen blir svakt rosa.

Julemagien blir anderledes, men like flott.

 

Det er vanskelig å velge et tre blant så mange.

De fleste er for store, men det er mange fine små også.

Alle blir testet, det må jo være plass til gaver.

 

Vi finner det perfekte treet,

og som hvert år, 

så er alle enige om at dette er det peneste treet vi noen gang har hatt.

Herr. Sprettloppe får jobben med å få treet tilbake til bilen,

med litt hjelp :)

Nå gleder vi oss til årets juletrejakt!!

Gøy med snø!!

I dag har juleplaner fått være juleplaner...

rydding har vert et ikke tema

og julebakingen har blitt satt på vent.

Vi har nemlig hatt sol og snø.

Det skjer ikke ofte, så sånt må utnyttes.

Aking i bakken har foregått i hele dag,

sammen med en hel gjeng nabounger.

Vi hadde kun en liten pause midt på dagen for litt minipannekake spising.

Det tok litt tid å steke minipannekaker til så mange unger,

sultne unger også, men for en herlig gjeng.

Da alle var mette og varme, så var det rett ut igjen.

I morgen sies det at snøen skal forsvinne,

så vi må rett og slett utnytte den når den er her.

Etter at det var blitt mørk satte vi en stor lyskaster i bakken,

det er nesten enda gøyere da.

Nå håper vi at værvarselet er helt feil og at vi får beholde snøen lenge enda!!

 

Jordbærblomst og julemusikk

Det er ikke vinter helt enda,

selv om snøen har vert innom på besøk.

På altanen blomstrer jordbærplanten.

Det meste er brunt, men noe holder stand.

Noen få jordbær er det også,

men de blir ikke modne lengre.

  

På bakken ligger det noen få gule og røde blader,

snøen smelter i regnet.

Ungene håper på mer snø.

Inne er det varm te, tente lys, strikketøy og julemusikk.

Kaos sykehusdag

I går var Herr. Sprettloppe på sykehuset igjen.

Siden timene hans har vert byttet hele 4 ganger,

så var vi litt usikre på hva som faktisk skulle gjøres.

Vi visste at han skulle ta nye blåseprøver, men hvor...

De i resepsjonen sente oss ned til hjerte/lunge labben.

Etter å ha ventet lenge, så viste det seg at det var slett ikke der vi skulle være.

Heldigvis traff vi på kjente,

så vi fikk tatt testene der likevel.

Herr. Sprettloppe blåste sin beste prøve noen gang, selv om han er skikkelig forkjølet.

Prøven var så god at han blåste nesten ut av skalaen.

 

Så var det bare å vente på neste time.

Man vet det kommer til å bli lang ventetid 

når sykepeleieren kommer bort og forteller at det blir litt venting i dag.

Heldigvis hadde vi godt tid.

Til slutt ble det vår tur, og det gikk rask unna.

Selv forkjølet så er jo Sprettloppen frisk som få.

Nye prøver ble tatt,

så får vi se om kuren har fjernet alle de fæle gule.

 Så var det bare fire timer til neste avtale.

Tiden ble brukt til å få nytt utstyr fra hjelpemiddelsentralen,

og så testet vi senger på IKEA.

Sengetesting på IKEA er en flott aktivitet når man trenger å bruke litt tid.

Litt mat fikk vi også tid til.

 

Tilbake på Barneklinikken så var det fysioterapeuten sin tur.

Og det er noe sprettlopper liker.

Selv om han må ta litt kjedelige inhalasjoner innimellom,

så er det jo så mye gøy å gjøre.

Nytt bowlingsett hadde de fått.

Sprettloppen vant.

Litt kjedelig å bli gruset i kappløp med sin gamle mor, men, men

Litt "slå hverandre ned med svære baller" fikk vi også tid til,

denne gangen ente vi ikke opp med en blodig mor, og vi knuste ikke noe heller.

Etter en lang dag på Haukeland,

så var det supergodt å komme hjem til mormor og deilig middag.

I dag hadde vi årets første snø.

Store og små gleder seg,

Bølla mest av alle.

Helgegleder

Helgen ble slett ikke som ventet.

Syke barn ble avløst av en syk mann.

Planen var å få jobbet litt i huset.

En ekstra feriedag ble brukt på fredagen.

Her skulle det jobbes .

Ungene ble levert til mormor og besse.

Nå skulle vi ha tid til å jobbe masse, og kose oss også.

Men...

sånn ble det ikke.

Etter en hel uke med syke barn, 

så var det gubben sin tur.

Så helgen ble brukt som sykepleier, og til alt for mye tv titting.

Ute stormet det skikkelig.

Dette er stille før stormen bilder.

Trodde nesten de hadde bommet på hele den her kommer stormen greien... 

Himmelen eksploderte i farger,

den lave moregnsolen blendet.

Det første snøfallet glimtet på fjelltoppene i det fjerne.

Ikke et vindpust høres

 Men stormen kom den,

bare et øyeblikk etterpå.

Fargene forsvant,

solen ble borte...

En grå vegg av vann vasket over alt.

Et kort, men fantastisk morgenøyeblikk.

For flere helgegleder, titt innom Vivi

Helgeglede tur

Sol ute,

etter evigheter med regn så må det bare utnyttes.

Ungene vil på tur,

så da blir det tur.

Vi trasker glad avgårde.

Litt skummelt med hekser, og forheksede frosker.

Litt skummelt med smale, vinglete broer også.

Heldigvis kom alle seg helskinnet over.

Sol i sølepytter og små barnebein i et tre.

Endelig på toppen.

Litt mat i magen, toppet med litt sjokolade så er alle klar for turen ned igjen.

Loppelusene lurer veldig på hvem som har glemt igjen støvelen sin på fjellet,

og hvordan går det an å ikke oppdage at man har mistet en støvel.

Teoriene var mange, min favoritt er den om froskeprinsen.

Det var en gang en ung jente som var på tur med familien sin, da hun traff på en frosk.

Hun var litt redd, for hun hadde jo sett skiltet som heksen satte opp.

Likevel så kysset hun frosken, og han ble forvandlet til en vakker prins.

Han ble så glad for at han slapp å være frosk lenger.

(det er ikke så kult å være frosk skjønner du, når man egentlig ikke er frosk.

Froskene bare hopper rundt i kalde, søledammer hele dagen, og ikke har de noe sjokolade heller)

Så derfor ble prinsen veldig glad .

Han tok med seg den unge jenta på på den hvite enhjørningen sin.

De fløy avgårde til slottet,

men underveis så skled den ene støvelen av foten hennes.

Nå står støvelen igjen på fjellet for å minne andre om at det kan være lurt å kysse frosker, 

selv om heksen sier at det er forbudt.

(det er jo fordi heksen har trollet prinsene om til frosker,

og hun vil at de skal være frosker for evig og alltid)

Mangel på fantasi har de ihvertfall ikke.

Vi fant nok ingen frosker å kysse,

men det var masse fint å se på og nydelige farger.

Se flere helgegleder hos Vivi

Skog og strand helgegleder

Denne helgen tok vi turen til Bøkeskogen igjen.

Masse gøye blader å leke med.

Alle fem med på tur for en gangs skyld!!

Flotte farger i skogen nå.

Fine farger på stranden også.

Her plukkes det ting og tang som skal brukes i julegaveproduksjon.

Jentene har planer...

Noen tar litt større sjanser enn andre i jakten på de rette ting og tangene :)

For flere helgegleder, 

titt innom Vivi