En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

fredag 30. august 2013

HURRA


Denne blide, tannlause, regndanseren er 7 år i dag.


Tenk at det er gått hele 7 år siden hun tyvstartet sin ankomst med 2 måneder.


Bitte liten, men helt perfekt.
At hun er sterk som få er helt sikkert.
Man overlever ikke et sånt svangerskap uten å være en fighter av dimensjoner.


Litt hjelp trenger selv de sterkeste,
og verdens beste pleie fikk hun på barneklinikken.


Mye nytt, og mye ledninger å holde orden på,
men mamma og pappa lærer fort.


Litt gulsott ble det også,
men det løste seg greit.


Mindre enn en dukke, men endelig hjemme.
Selv prematurklærne er for store.


Og før man vet ordet av det så er 7 år gått.



Gratulerer med dagen lille loppelus!!



torsdag 29. august 2013

Hysterisk husmor...


Frøken tusselus er inne i en "vil ikke spise" fase igjen.
Sånne faser har hun jevnlig, men det er ikke noe lett likevel.
Det eneste vi får i henne er næringsdrikker.

Så den glupe moren tenker: hvorfor ikke lage noe godt, noe som likevel ikke er helt usunt.
Som sunnere muffinser og boller.
En genial ide...liksom.

Ungdomsskolen har arbeidsdag der de skal tjene penger til et godt formål,
og Ariel går med på å hjelpe bakegeniet med bakingen.


Med følelsen av å være verdens beste mor og husmor,
går jeg i gang tidlig på morgenen.
Gjett om jeg skal få ungene til å spise nå...


Fire ulike sunnere muffins varianter blir produsert. 
Bananmuffins, sjokolademuffins, eplemuffins og appelsinmuffins.
Alle veldig gode synes bakemesterene, og alle er sunne(re)


Bakegeniene soler seg i glansen over bakeferdighetene.
At kjøkkenet og oss selv ser ut som et bombet katastrofeområde overser vi glatt.
Hva gjør man ikke for å få ungene til å spise...


Så vi går glatt i gang med bollene.
Store deilige kanelsnurrer, hvem kan vel motstå det.
Vi bruker CF bolle oppskriften, men bytter ut noe av melet med havremel.
Bollene er fremdeles stappet full av smør og sukker,
men med en liten andel havre så håper vi at energien skal vare litt lenger.
Litt langsomme karbohydrater kan vel ikke skade???


Og bakegeniene synes bollene smaker helt fortreffelig.
Katastrofeområdet, vonde bein og mel i håret blir glemt.
Vi er best i verden!!

Og så kommer det store fallet.
-jeg liker bare sjokolademuffinsen, sier lille loppelus
-jeg likte ingen, sier frøken tusselus

Og ingen likte bollene heller
- for jeg liker ikke boller, sier tusselusa
- og jeg liker ikke smør, og jeg såg at du hadde smør på, sier loppelusa.

Nå prøver moren intenst å dempe det hysteriske anfallet som er på vei...
-men du pleier jo å spise boller, sier jeg rolig, gjennom hardt sammenbitte tenner, til loppelusa.
-ja, men nå liker jeg dem ikke lenger, sier hun veslevoksent.
-siden når, spør moren surt.
-å, det er lenge siden, sier hun ( mens moren teller sakte til 1000000)

-Å, du da, moren retter oppmerksomheten til lille loppelus
(frøken tusselus skvetter rask avgårde, glad for at hun er sluppet "fri")
-Å, mamma, sier hun (litt sånn går det an å bli så teit) 
-du vet jo at jeg ikke liker smør
-joda, jeg vet jo det
-men, du pleier jo å elske bollene
-Ja, sier hun viktig, men det var før jeg såg at du hadde smør i dem!!!

Sånn kan det gå...
Verdens beste mor og husmor ble lynraskt redusert til pottasur mor og hysterisk husmor.

At alle andre synes boller og muffinser er supergode,
hjelper rett og slett bare litt når man har stått hele dagen på et overopphetet kjøkken, i solsteiken,
for å lage mat til småttiser som nekter å spise.

Og dette er dessverre bare del 1...




onsdag 28. august 2013

Innhøsting


Stikkelsbær er også høstet inn nå.
Masse deilige stikkelsbær.


De er blitt renset og fryst ned.
Da kan vi bare ta opp små håndfuller og hive i smoothien.


Supergodt!!



lørdag 24. august 2013

Fin Lørdag


Bare innom for å ønske alle en fin lørdag.
Her gjør vi oss klar for årets terrasse fest!!


Terrasse fest med sol,
det blir noe nytt for oss :)




torsdag 22. august 2013

Duer


Å mate duene i parken er kult for bygdefolk som oss.
Skvetne er de ihvertfall ikke.








Ikke den beste kvaliteten på bildene.
De er tatt med mobil.




onsdag 21. august 2013

Brått og snikende...


Hvordan har det seg at høsten kan komme snikende innpå oss,
samtidig som den kommer brått og brutalt...

Det er ganske imponerende å klare begge deler.


Det har begynt å komme nydelige farger i hagen,
men det er fremdeles sommer.


Jeg håper virkelig vi får noen flere sommerdager,
dem har vi ikke vert bortskjemt med.


Og så ønsker jeg meg en varm og solrik høst.






tirsdag 20. august 2013

Gubben og gamla på marsj


Det er selvsagt en ny tur som er skylden i all gangsperr, 
i tillegg til gnagsår, blåmerker, skrubbsår og diverse andre vondter.

Turen var den årlige Bjørn West marsjen.
Den på vel 15 km.
Det er et stykke å gå for en utrent sofasliter,
men 15 km har vi gått flere ganger før.
Dette måtte da gå fint.

Bildene fra turen er ikke mine,
de har jeg lånt fra bjornwesthytten.no og er fra 2008
(det så ut som om de hadde ganske bra vær)
Mitt fotoapparat funket ikke, gubbens mobil lå igjen i bilen og mitt mobil camera er ødelagt.



Her føler en utrent, sofasliters pinlige betrolser fra Bjørn West marsjen 2013:

Klokken fem om morgenen ringer vekkerklokka.
Da jeg står der groggy og morgengretten lurer jeg alvorlig på om det har klikket totalt for meg.
Kanskje det er på tide å få noen snille folk i hvite frakker til å hente meg?
Et forsøk på en titt ut gir meg full forståelse for at jeg er ikke laget for å stå opp på denne tiden av døgnet,
jeg ser ikke noe som helst.
Mens jeg står der og lurer på om man kan miste synet av å stå opp for tidlig,
så kommer gubben inn.
Han er blid, våken og klar.
(det gjør meg bare mer gretten, man skal ikke være blid, våken og klar klokka fem om morgenen. 
Om man ikke er på vei i seng)
Han maser blidt i vei om tåke og regn.
Litt etter litt synker det inn:
jeg har ikke mistet synet av å stå opp for tidlig,
jeg ser rett i en tåkevegg av vann.
Jippi.



To og en halv time senere,
etter en lang biltur, påmelding og busstur er vi framme ved starten.
Nå er også jeg våknet opp og føler meg klar for tur.

Himmelens sluser er åpnet på full guffe, men motet er på topp.
Selv da "den eldre garde" i 70 årene freser forbi oss i lett trav opp første bakken.
Vi har ikke gått lange biten før vi må krysse turens første elv.
Grunnet alt regnet har denne gått langt over sine bredder,
med sterk strøm og vann til knærne er jeg glad jeg har en stor og sterk mann med meg.
Dette ble langt i fra den eneste elven vi måtte krysse.
Vi holdt tellingen til å begynne med, 
men det var så mange elver å vasse over at vi mistet tellingen.
Vi talte bare med elvene som gikk over knærne,
dem var det 7 av.


Regnet har dessuten gjort det usedvanlig sleipt og gjørmete.
Det merket vi dessverre ekstremt godt på nedstigningen fra det første fjellet.
Steinene var glatt som is og gjørmen sleip som slaps oppå is.
De trofaste, supergode turskoene mine viser seg å være særs dårlig på alt det glatte.
En ørliten titt under skoene forklarer fort grunnen,
alt av mønster på sålene er slitt vekk.
Kanskje ikke rart jeg lå å kavet i gjørmen mer enn jeg gikk,
det er ikke lett å stable bena under seg på DET føret med DE skoene.
Flerfoldige andre turgåere freser forbi oss, lett fnisende, 
der jeg seiler ned fjellsiden med gjørme fra topp til tå.


Regnet fortsetter å strømme ned.
Vel nede skal vi følge stien rundt et vann.
Alt regnet har ført til at stien som skulle gå rett ved vannkanten nå ligger i vannet.
Nå har vi allerede gått timevis i øs pøs regnvær,
og det er ikke mange tørre flekkene på oss,
så vi vasser likegodt avgårde med vann til leggene.
Heller vann enn gjørme.

Opp neste stigning viser værgudene at himmelens sluser ikke hadde vert på full guffe,
de skrur det opp enda et hakk.
Nå møter vi også turens første skumle del,
en bro, høyt over en elv, med sleipe treplanker og flerfoldige planker som manglet.
Jeg liker ikke høyder!!
Og ikke har jeg spesielt lange bein heller.
Grøss og gru.
En nærmere titt på eleven viser at det var bare mulig å krysse over broen.
Med god hjelp fra gubben og en snill mann i gul regnjakke så kommer jeg meg helskinnet over.


Kort tid etterpå, mens jeg fremdeles er høy på min enorme bragd,
så treffer vi på en ny post med HV soldater.
De deler ut twist og peker oss i riktig retning,
bare at riktig retning går rett opp.
Nevnte jeg at jeg ikke liker høyder!!

- skal vi opp DER, 
jeg prøver å høres kul ut...men hører selv at stemmen min er skingrende og delvis hysterisk.
Rusen over min enorme bragd forsvinner som dugg for solen.

- Jeg liker ikke høyder,
jeg gir opp hele forsøket på å være kul.
Gubben humrer, mens fire HV soldater prøver å berolige meg.
De prøvde seg med:
det er ikke så gale som det ser ut,
det er sikret godt,
det finnes ingen fluktrute
(sant nok...gå frem, gå tilbake...eller helikopter)
(Helikopter er ikke noe alternativ, jeg liker ikke høyder)

- dere kommer til å angre når jeg sitter der oppe fullstendig panisk og limt til et tre,
mumler jeg sint, jeg har innsett eneste mulighet, men trenger ikke like det.
De fire karene gliser og forklarer noe om en baktropp som plukker med seg etternølere.

- da bør de ha med seg bedøvelsespiler, bevisstløs er eneste måten de får en hysterisk meg opp der,
jeg har nesten ikke snakket ferdig før jeg angrer, hvorfor snakker jeg så ofte for jeg tenker. 
Karene prøver å ikke le av meg, men forsøket er heller mislykket.
Bak meg hører jeg gubben le.
Glisende forsikrer de meg om at på en eller annen måte så skal de få meg ned fra fjellet.
(selv vil jeg heller sitte limt til et tre på en fjellhylle til evig tid, enn å risikere å måtte bli hentet av baktroppen)
Gubben ler godt for seg selv, å kaller meg en sikkerhetsrisiko.
Særdeles misfornøyd med omstendighetene, forsetter jeg oppover... 

Litt oppe i bakken viser det seg at høyder ikke er den eneste utfordringen.
Vi skal krysse en ny elv,
eneste plassen å krysse denne elven er rett før den stuper ned fjellsiden
og
den er dyp og stri.
Jeg kjenner hysteriet komme tilbake, og vurderer å gå ned å kjefte på de fire HV karene.
Heldigvis for dem er jeg alt for lat og sliten til å gjennomføre det.

Så plutselig så befinner jeg meg midt i en elv med vann til livet, hengende i et tau.
En ny snill mann drar meg opp,
og vips,
 plutselig er man høy på en ny enorm bragd.

Og så fortsetter det oppover, bratt oppover.
Klatre på hender og knær bratt.
Det er høyt og det er bratt,
men ikke sånn rett utfor stupbratt.
HV karene hadde rett,
ikke så gale som det så ut.


Og opp kom jeg.
(Bli plukket opp av baktroppen, du liksom.)
Så fortsatte vi innover fjellet.
I vannet, i gjørmen og på glatte steiner,
fullstendig søkk gjennomvåt og sliten,
men blid som en sol og høy på tre enorme bragder.
Nå har det også sluttet å regne, og i sånn ca tre sekunder så hadde vi sol.

Før vi aner det ser vi mål,
vi skal bare ned enda en bratt fjellside full av vann, gjørme og steiner.
Nå med bein som er skjelven som gele etter den lange turen.
Ned kommer vi her også, 
selv om det ikke blir uten fall og gjørmebad.
Over neste tau elv kommer vi også.
Gjennom steinuren og enda en tau elv.
Så over marken og MÅL.


Det var 15 harde kilometer.
Ikke som de 15 km vi har gått før.
Men...
for en tur, og for en opplevelse!!

Gangsperr, gnagsår, blåmerker, skrubbsår og andre vondter er vell verdt det!!



Etter at gubben snek seg til å lese innlegget før det ble publisert,
og ble blodig fornærmet,
så får jeg nok legge til:
alle kommentarer om dårlig form, utrent, lat, sofadyr osv
de er selvsagt bare om meg selv.
Gubben er en supertrent sportsfantast, et idrettsfantom, en villmarksguru
og sånt.


Var det bedre, kjære?



Gubben og gamla fra en annen våt tur.
Sorry
Sportsfantomet og gamla :)









mandag 19. august 2013

Skolestart


Første skoledag for fire av fem urokråker.


Nå er urokråkene fordelt på 2. 3. 5. klasse på barneskolen,
og 8. og 9.klasse på ungdomsskolen.

9.klassingen var veldig fornøyd med at de hadde fri i dag.
8. klasse, som er ny på ungdomsskolen, får ha skolen for seg selv første dagen


En tur på Haukeland for en ny ekspektoratprøve har vi også klart i dag.

Eller har dagen vert preget av gangsperr, skikkelig gangsperr
Grunnen får du muligens høre i morgen,
om jeg tørr :)



lørdag 17. august 2013

Lopper i blodet


De tre minste av ungene mine lider av lopper i blodet,
det kan være en svært alvorlig tilstand...
for foreldre!!
Ganske ofte blir det rett og slett for høy kaosfaktor i kaosvillaen.
Da er det bare å legge ut på tur,
så roer loppene seg litt :)

Sist gikk turen til Håøytoppen.


Mye fint og artig å utforske...


Endene koste seg i sjøen, og brydde seg lite om oss.


Nøtter fant vi


Fine trær å klatre i.


Det er helst de tre minste som blir med på tur,
(merkelig nok så er det de som er plaget med lopper i blodet også)
denne gangen klarte vi å lure med oss Ariel også.
Eldstemann ville heller være hjemme å rydde.

Utforske gamle ruiner er gøy...


Hvem trenger vel snø for å ake...


Tørr vi hoppe ned her, tro.


Fint å grønt er det enda,
selv om vi noen steder ser tydelige tegn på at høsten nærmer seg.


Det har regnet mye i det siste, 
det vises ganske godt :)






fredag 16. august 2013

torsdag 15. august 2013

Kjapt, sunt og godt


Jeg elsker kjappe, sunne og gode middager.
Her kommer en av mine favoritter:


Roastbiff salat


Kutt opp salaten du vil bruke.
Kutt paprika i litt store biter, og fres dem rask i en varm stekepanne.
Skru ned varmen og tilsett krydder,
jeg bruker det jeg har lyst på,
for eksempel:
salt
pepper
soyasaus
chilli krydder
tilsett litt vann og rør sammen.
Hell paprika og krydderblandingen over salaten.
Sett nedi små roastbiff roser.
Strø over sesamfrø eller ristede pinje kjerner.

Spises som den er, eller sammen med litt godt brød.
Er også veldig god som en del av et større tapas bord.




onsdag 14. august 2013

Små, piggete og ultrasøte


I helgen var vi barnevakt for ikke mindre enn fire pinnsvinbabyer.
Våre dyrevennlige naboer reddet fire morløse pinnsvinbabyer,
og vi fikk være barnevakt.


De skrubbsultne små har funnet seg godt tilrette,
og blir så godt passet på som bare det.


Lille loppelus synes de er SÅÅÅÅ SØTE!!


Og man kan vel ikke annet enn å være enig?


De små må nok belage seg på å tilbringe vinteren sammen med mennesker,
da de er for små til å klare seg på egenhånd.






tirsdag 13. august 2013

I et bjørnehi.


På vår lille ferietur kom vi over et bjørnehi laget av en kunstner.
Kjempespennende synes ungene.


På vei inn til bjørnen.


Her ligger bjørnen og sover.
Den har samlet ting og tang opp gjennom tidene, helt fra vikingtiden.
Mye jeg kunne tenkt meg der inne :)
De minste var litt redde...er bjørnen virkelig, dessuten var det helt mørkt der inne.
Skremmende gøy!!


Ut igjen,
mye fint å se på ute også.


Bjørnen er ganske flink til å lage vei også.
Lille loppelus og frøken tusselus er skikkelig imponer.