Besøk i hagen

I flere år nå, har vi hatt besøk av denne lille karen eller fruen. Nå håper vi veldig at han skal komme igjen i år, men vi har ikke sett noe til ham enda. Nå har det pleid å ta litt lengre tid før han kommer på besøk til oss. Vi har vel ikke lagt merke til ham før ut i juni, men da pleier han bli her hele sommeren.

 

Han er glad i kattemat, og blir ganske så vandt til oss etterhvert. Nå vet vi jo ikke om det er den samme som besøker oss hvert år, men uansett så heter de Piggen alle. 

Ungene har fått streng beskjed om å ikke røre Piggen, men de får sette ut litt kattemat til ham. I deler av hagen har vi høyt gress og mange gjemmesteder. Der setter vi kattematen og hører når han gnafser (gnage og slafse sammensatt) i seg maten. Han bråker imponerende mye når han spiser.

De minste mener det er best vi gir en beskjed direkte til Piggen, så Piggen hvis du leser dette, vi vil gjerne ha deg her i sommer også. 

Postkassen vår.

Sånn ser postkassen vår ut. Usedvanlig kul ikke sant.

Molly, fordi vi pleier få samlebetegnelsen Molly familien. Pga etternavnet.

Vi kan ikke ta æren for postkassen selv. Det har seg nemlig slik at mine to brødre synes postkassen vår trengte en liten oppdatering, og det gjorde den. De valgte selv den sjokk rosa fargen. 

Så når vi var vekke en dag, så skrudde de ned postkassen og lakket den. Så ble den tørket, pyntet og skrudd på plass igjen. Da vi kom hjem, så lyste den sjokk rosa postkassen lang vei. Jeg ser bort på gubben og sier: SÅNN POSTKASSE VIL JEG HA. Så kommer vi nærmere og jeg ser at det er vår postkasse. 

Gubben var kanskje ikke så superfornøyd som meg, men han bor sammen med 5 jenter, så han har ikke noe valg. Og postkassen er jo veldig lett å få øye på, ungene våre tar ikke feil postkasse.

Kjøkken utvikling

Å lage et innlegg om kjøkkenet på bloggen er tydeligvis noe jeg burde gjort før. Å påpeke alle feil og mangler, og alt som ikke har blitt gjort. Det er tydeligvis veldig lurt. For lørdag kveld fant vi ut at det var jammen på tide å få ferdig kjøkkenet, så da gikk vi i gang. 

Sånn så kjøkkenet ut sent søndags kveld. Bildet er ganske mørk, for det er veldig mørkt ute. 

Vi er fremdeles ikke helt ferdig, men mye nærmere enn sist.

Håper å snart kunne vise et helt ferdig kjøkken.

Lysthus

Et ekstra rom utendørs, lysthuset. Selvlaget og ikke helt ferdig enda, men veldig mye brukt. Myk, brei sofa. Stor nok til å sove på. Myke puter og tepper. 

Plass til mange. I taket henger en varmelampe, så man kan bruke plassen enda mer. Bordet skal byttes ut, men jeg har ikke funnet et jeg liker spesielt godt enda. 

Lysthuset står på altanen, med et trinn ned til terrassen.  

Det blir brukt til det meste. Middager, lese en bok, drikke litt vin, ta en liten kvil, fester, barnebursdager og mye annet. Vi digger det. 

Kjøkken

Kjøkkenet vårt. Ikke helt gode bilder, de er tatt med mobil. 

Nå 1,5 år etter at vi tok det i brukt, så er det enda ikke helt ferdig. Det mangler alt av lister og dekksider. Oppvaskmaskinene har ikke fått monter frontene. Sokkel listene er heller ikke ferdig montert. På veggen med ventilatoren skal det monteres åpne hyller.

Vi hadde nok fått masse kjeft av sinnasnekkeren. Du vet den regelen med å gjøre HELT ferdig et rom av gangen. Vel, vi er ikke så flinke på det. Skal skjerpe oss!! 

Som man ser på bildet så mangler altandøren på kjøkkenet foringer også. Det gjør forresten altandøren i stuen også. Skjerpings!!

Håper å kunne vise dere bilder av et helt ferdig kjøkken snart. 

Mange bruksområder...

Den gamle skjenken min oldefar har laget kan brukes til så mangt.

Soveplass til kattene.

Eller soveplass til barn.


Jeg har enda ikke klart å finne hvordan jeg kan bruke skjenken best mulig. Du kan lese mer om skjenken HER

Snille små gutter...

Å ha snille små gutter, eller snille store gutter, er vel noe alle mammaer liker. Min snille store gutt, vet at mamma elsker blomster. Han kommer ofte hjem med store, eller små blomsterbuketter. Han vet at blomstene i hagen må vi spørre om vi kan plukke. 

Så jeg synes det var litt rart at han kom inn til meg med disse søte kusymrene. For de lignet veldig på...

disse her, som jeg stolt hadde tatt bilde av tidligere på dagen. 

(De har nemlig vert veldig vanskelig å få til.) 

I tillegg står disse på en plass der ungene ikke har lov til å gå.

Likevel, blomstene og ikke minst gutten var så søt, at jeg ikke klarte kjefte. 

Og dessuten så kan vi se blomstene på det hengende pryd kirsebærtreet. Og det pleier bli så flott. Da er det vanskelig å være sint og sur for bagateller.

Syrinen er kommet i knopp, også den står på kanten der ungene ikke får lov til å gå, for det er så høyt ned. Min storelille blomsterplukker har lovet at han skal være veldig forsiktig på kanten, litt rart kanskje siden han ikke skal være der. Men fakta er at han har blitt så stor at jeg muligens må slippe litt taket, og la ham teste kanten, litt. Men...bare når lillesøstrene ikke ser ham. Vi vil for all del ikke ha lille frøken turbo ut på kanten.

Ha en fin dag, med eller uten blomsterplukkere.