Trampoline planer

I hagen vår, som i mange andre hager, så står det en trampoline. Trampoliner er ikke spesielt pene å ha i hagen. For å si det fint. Men siden trampolinen er veldig bra trening for Sprettloppen, så kan vi ikke kvitte oss med den heller.

Så vi har en plan, en lur plan (tror vi) for å få hele trampolinen til å skli bedre inn i hagen. Vi får se om planen blir noe av, for det kommer ikke til å bli lett. Fortsettelse følger...

Trampolinen er ikke i bruk nå.

Super skummelt

Det er nesten så super skummelt at jeg ikke tørr skrive dette innlegget. I hvertfall når man er litt overtroisk. Det har seg nemlig slik at hver gang vi sier at alt går fint, og alle ungene er bra. Ja, da blir de skikkelig dårlig. Så dette er super, super skummelt... men så er det jo egentlig og virkelig helt supert flott.

 Det har seg nemlig slik at:

Sprettloppen var på Haukeland i går på kontroll. Alt var bra. Den siste infeksjonsprøven var helt fin, kun normal luftveis flora. Formen hans er bra og matlysten er bra. Vekten hadde økt med 1kg siden sist kontroll, i starten av mars. Alt ser absolutt helt supert ut.

Det skumle er:

Det går også helt super med Tussalusa. Hun får feber fast hver måned, men blir ikke dårlig. Feberen er lav og varer bare en dag. I tillegg har hun begynt å spise og vekten har økt. Hun har nesten ikke magesmerter lenger. Hun er ikke slapp og utslitt helt tiden og hun spiser. (Vet jeg har sagt det før, men HUN SPISER)

Det super skumle er:

Det går også helt supert med Loppelusa. Vekten har økt masse etter at hun sluttet i barnehagen og astmaen er bedre. Jeg føler hun spiser hele dagen, og det er vi bare glad for. Hun sover gjennom flere netter, går ikke konstant rundt å surkler på slim og hoster mindre.

Så alt går helt supert og i tillegg har jeg sagt og skrevet at alt går helt supert, så nå må det jo bare gå galt...

Men jeg har banket i bordet, kastet salt over skulderen, ofret en bit av sjokoladen min, gått tre ganger rundt med selv, stått på hode å holdt pusten, brent salvie, slått lysene av og på tre ganger, hengt opp lykkekvisten...og nå må jeg finne en plass til hesteskoen...fort...Jinx, gå vekk. 

"Gamle" huset.

Man skulle kanskje tro at et opp-pussing prosjekt er nok, spesielt når man er litt lei opp-pussing prosjektet. Vel, det er altså ikke nok for oss. Vi skal nemlig pusse-opp "gamle huset". Det skal brukes som sommerhus.    

Vi gleder oss. Dette, tror vi, blir ikke som å pusse opp huset man bor i . Her kan man jobbe litt og blir man lei, så kan man reise hjem og ikke tenke mer på det. 

Ungene gleder seg også masse. Her har de masse boltreplass, sjøen rett i nærheten og villsau. De drømmer om litt høy i løen, så de kan hoppe i høyet og en slengdisse i det store treet, en taubane og masse, masse mer.

 Dette er altså "gamle huset". Huset er ca 450 år gammelt. Mine oldeforeldre bodde her, og min morfar er født og oppvokst her. 

Huset er renovert tidligere, men mye av det originale er beholdt. Inni huset er det mye møbler som min oldefar har laget. Huset har stått tomt noen år og trenger litt oppmerksomhet.
Vi har endel arbeid foran oss, men vi gleder oss.

Sandkasse

Sandkasse er vel nesten obligatorisk når man har barn og en hage der man har plass. Med fem barn og masse nabo-barn, så fant vi ut at vi trengte en sandkasse med litt størrelse. Og vi ville gjerne ha noe "ikke helt vanlig"

Så vi murte opp sandkassen i naturstein, på en liten fjellknaus vi har. Ned fra fjellknausen går sklien. 

Ungene digger det, men jeg kan se at sandkassen også trenger litt oppgradering. Litt ny sand og litt luking.

Dørhammer

 Vi har ikke ringerklokke, vi bruker denne gamle dørhammeren. Jeg digger den, og den kommer til å følge med til den nye døren vår.

Egentlig så ville jeg beholde den gamle døren også, men min kjære mann begynte å mase om isolering, varmetap og sånne kjedelige saker. Vi hadde nok kranglet om det enda, om ikke ungene hadde klart å knuse den ene ruten i døren. Så nå slepper vi fortsette den krangelen...

Døren hadde blitt fin den med litt opp-pussing, men ikke med en knust rute. Dessuten så skader det jo ikke med litt mindre varmetap.

Og etterhvert, en gang, kanskje... så skal jeg ta ned boksen til ringerklokken vi en gang hadde. Jeg ser nå, at den fremdeles henger her. Vi har forresten hatt flere ringerklokker, men de varer ikke så lenge. Og jeg ble så lei av å kjøpe nye. Nå har vi dressert alle kjente til å denge litt ekstra hardt med dørhammeren, så hører vi dem over musikken, ungehyl og krangling. 

Våren siste snø (HÅPE, HÅPE)

Nå er det noen dager siden jeg vurderte en dyp depresjon og dvale da jeg våknet opp til snø. Ungene ble derimot ganske fornøyde og de utnyttet den lille snøen som kom.

 De laget snølykt.

 Snøhule til katten.

Snøborg, som ble gjort om til en snøsofa, for altanen ble tom for snø og snøen smeltet imponerende fort.

Vi rakk ikke ha lys i snølykten, for den smeltet lenge før det ble mørkt.

Vi har hatt snø i luften stort sett hver dag hele påsken, og det er kaldt. Nå vil vi ha vår, en varm vår med mange sol dager.

Den store påske-egg jakten

I går hadde vi besøk av gode venner til den store påske-egg jakten. Påskeharen hadde nemlig vert her med et brev. Der sto det at han hadde gjemt 12 egg i hagen. Om vi fant alle 12, så ville de tilsammen bli et ord som fortalte hvor påskeskatten var.

Alle gikk ivrig i gang med leitingen.

Påskeharen er en luring, han hadde gjemt eggene godt.

Vi fant alle eggene til slutt.

I lekehytten på lekeplassen var det enda et brev fra påskeharen, et skattekart denne gangen.

Skattekartet ledet til lysthuset, og der fant vi en super skatt: to digre påske egg.

Så jeg sier det igjen: jeg er så glad for at digg fra påskeharen er helt uten kalorier.