17.mai

Håper alle har hatt en flott 17.mai. 

Vi har kost oss masse, selv om vi voksne ikke er helt overbegeistret for 17.mai.

Vi synes det er ganske mye stress og styr. 

Nå har vi også vert med å arrangert feiringen, andre året på rad. Mye arbeid.

Her på vestlandet har det vert en våt 17.mai. Veldig våt, men som vestlendinger så finner vi selvsagt noe positivt om været også. Vi hørte mye: heldigvis så blåser det ikke. Og så hørte vi en del: det er ihvertfall ikke for varmt. Og for varmt var det ikke. Det var faktisk så kaldt at de minste ikke ville ha is. Selv med ulltøy, bunad, ulltrøye og regntøy. Da er det ganske "ikke for varmt"

De har selvsagt spist masse is i dag. Det er tross alt 17.mai, og is er vel nærmest obligatorisk. Vi tok tre kasser med is hjem, og spiste som gale.

Nå er de minste på vei i seng, og vi foreldre skal kose oss med et glass vin.

Ha en fortsatt fin 17.mai !!

Fugl i vinduet

I går fløy det en liten fugl i vinduet. Jeg fortet meg ut for å se hvordan det gikk med den. Det så heldigvis ut til å gå fint med den. Den satt litt på greinene og summet seg, før den fløy av gårde.

 

Tur blomster

På fjellturen vår, fant vi noen fine fjell blomster.

Jeg aner selvsagt ikke hva noen av disse er, men fine er de. 

Trenger jeg si at naturfag ikke var mitt beste fag på skolen.

Pene med god duft.

Blåbærlyng, noe kan jeg da. Håper det blir litt blåbær i år.

Foreløpig ser det lovende ut. I fjor hadde vi lite blåbær, så det hadde vert greit med MYE blåbær i år.

Sykehus og bollebakst

I dag måtte Sprettloppen en tur på Haukeland. Han har ikke vert i form i det siste. Vondt i magen og kvalm, ingen matlyst og mørke ringer under øynene. Da vet vi det er på tide med en ny ekspektoratprøve. 

Nye lys ble også kjøpt i dag

I dag var vi så heldig å treffe på en velkjent lege allerede i gangen fra sentralblokken til barneklinikken. Sprettloppen fikk komme inn på en ekstra sjekk med en gang. Han skal starte på ny Keflex kur i dag, gunnet de gule stafylokokkene, som er tilbake igjen. Det ble bestilt ultralyd av magen og han tok blodprøver. Det ble også tatt en ny ekspektoratprøve. Veldig glad for at vi har sånne gode leger, som tar oss på alvor og tar oss inn på ekstra sjekker helt uten avtale på forhånd. 

Første gang han tar blodprøver helt alene.

I håp om å få de tre minste til å spise litt mer, så har vi bakt boller. Ikke hva som helst boller, nei vi har bakt CF-boller. Vi kaller det CF-boller for vi fant oppskriften på en CF side. Veldig gode boller, med veldig mye smør og sukker. Så nå får vi håpe at vi kan få noen til å spise frokost om morgenen. 

Vi andre må holde oss langt unna. For disse bollene legger man nok på seg av, bare man lukter på dem :)

Vi har selvfølgelig smakt på dem, sånn at vi vet hva vi går glipp av. Idiotisk egentlig, men, men...

Noen ganger må man unne seg noe godt også :)

Så får vi bare håpe at de som trenger å legge på seg også liker bollene, og at de faktisk legger på seg.

Kule funn på fjellet, igjen...

Selvsagt fant jeg noe pent som bare måtte bli med hjem på denne fjellturen også. Og ikke noe så enkelt som noen kvister, som jeg har dratt med meg før.

Nei da, kvister er enkelt...denne gangen måtte jeg finne noen skikkelig kule stokker.

Ikke helt på toppen denne gangen, men ikke langt unna heller. Så i over en time har jeg dradd på disse stokkene, for de er jo så kule. Kan sikkert brukes til noe, og de må i hvertfall tas vare på.

Som du sikkert ser, så er den ene stokken ganske lang. Og ingen ville hjelpe meg heller, de synes rett og slett at det er litt idiotisk å dra med seg svære stokker ned fra fjellet. 

Nå skal de sies at en del av dem har arvet min: "den var kul, den kan sikkert brukes til noe", greie. Så noen hadde samlet sine egne greier, en hadde mose og nøtteskall, en hadde fine steiner, en hadde blomster og noen synes hele greia er ganske teit. Men... de var alle helt enig i at det var fullstendig idiotisk å dra med seg svære stokker. 

Nå må jeg innrømme at de kanskje har et ørlite, tini tainy poeng. Bitte, bitte lite altså. 

For altså...kvistene fra nevnte fjelltur, som også var skikkelig kule og helt sikkert kunne brukes til noe. Vel, jeg vet ikke hvor de har blitt av... Har en litt ekkel følelse av at noen (herren i huset) kan ha kastet dem, et øyeblikk jeg ikke fulgte med. Og jeg har ikke en gang merket det...før nå...når jeg har dratt med meg enda mer dill. Men altså, disse kan virkelig brukes til noe, og de skal ikke kastes...

Det blomstrer i hagen.

Nå begynner det virkelig å blomstre i hagen. 

Det japanske hengende kirsebærtreet står i full blomst. 

Litt mindre blomster enn vanlig, men like vel helt nydelig. Nå satser vi på pent vær fremover, for i fjor bare blåste og regnet hele blomstringen vekk.

"Plenen" blomstrer som bare det. Jeg er blant dem som liker løvetann og karse i plenen.

Kirsebærtreet kommer snart med blomster.

På et av plommetrærne har det kommet noen få blomster.

De andre kommer nok snart. Vi gleder oss...

Ut på tur, aldri sur...igjen

I dag var det på tide for familien å komme seg på fjelltur igjen. Fjellturer er super trening for oss alle, og spesielt for Sprettloppen som trener mye i behandlingen sin. I dag var vi så heldig at gode naboer ble med oss på tur. Så gode naboer har vi, at barna fungerer litt som en stor søskenflokk, og foreldrene blir som ekstraforeldre for våre søte små. 

Vår faste hvilestein. Store og små tar seg en liten drikkepause.

Flott utsikt og litt truende skyer. Vi hadde veldig skiftende vær, litt regn, endel vind, så litt sol. Vanskelig å kle seg riktig. 

Som Loppelusa sa etter å måtte ta på seg regnjakken igjen for 100ogørtende gang: skulle ønske det ikke fantes vann. Da sier faren, veldig pedagogisk riktig, men hva skal vi drikke? Loppelusa ser på ham med sjokk og vantro, hæ drikke??? men, pappa vi har jo brus. Dumme fedre, skjønner jo ingenting de :)

Litt gjørmete enkelte steder.

Noen bryr seg fint lite om de blir gjørmete. Kanskje noen burde huske på at de sterkt missliker å bade. 

Endelig på toppen, flott utsikt. Og...hele grunnen til at enkelte har klart å gå opp hele den laange veien. Overraskelsen, denne gangen popcorn, men først sier teite foreldre at man må spise opp matpakken. 

På toppen kunne vi se over til andre siden, der det regnet. Ikke alle kan være like heldige som oss.

Ned igjen gikk vi en annen vei gjennom skogen, spennende for store og små. Masse flott å se på, men det dumme camera bestemte seg for å gå tom for strøm. Så (forhåpentligvis) flotte bilder av den fine veien kommer senere. For nå MÅ vi jo bare gå den en gang til.