En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

onsdag 20. november 2013

Stupet fra loftsengen


Rolig og fredelig.
Snø ute og tente lys inne, de minste på vei i seng.
Så blir roen plutselig brutalt avbrutt av et høyt smell og et intenst skrik.
 

 Det er et sånt skrik som stopper hjertet, for du vet det er alvor.
På bare et millisekund er mor og far på beina og stormer mot rommet til lille loppelus.

Hjertet har heldigvis startet igjen, 
nå er det sikkert langt over max puls.
Jeg når rommet først,
og forstår med en gang hva som har skjedd.
Lille loppelus og frøken tusselus har nemlig en loftseng...

Lille loppelus fortsetter skrikingen,
men erfaring tilsier at sånne skrik ofte ender med en bevisstløs loppelus.
Loppelusa holder seg til hodet, 
og vi innser at hun ikke bare har ramlet ut av loftsengen...
hun har landet med hodet først.

Kulen er gigantisk,
men heldigvis så fortsetter loppelusa med hylingen.
Ispose blir funnet frem og legevakten blir ringt.

 
Følge med henne utover kvelden og natten, sier de.
Lille loppelus får være lenge oppe.
Det får resten også, alle skjønte at skriket var alvor så alle ble redde.
Ekstra tv tid mens vi tester juledigg og julebrus blir det tid til.

Lille loppelus er en hard nøtt og ser ut til å klare seg fint.
Ingen kvalme, selv med masse juledigg og julebrus i kroppen.
Pappa blir kastet på sofaen og loppelusa i dobbelsengen med mamma.
Vekkerklokke på, og sjekking om natten.

I firetiden er det klart for vekking nummer fire.
Mammaen gjør som før, lyset på og stryker forsiktig på loppelusa.

- Lille venn nå må du våkne litt
Loppelusa setter seg raskt opp, og jeg kan se at hun er irritert.
- mamma, hvis du skal spørre en gang til om hva som skjedde, så...
hun er irritert og oppgitt i stemmen.
Jeg svarer ikke fort nok og hun fortsetter
- jeg er trøtt. Nå synes jeg du skal snu deg rundt og legge deg til å sove.
(Det er akkurat det jeg sier til henne om natten.)
Så jeg kveler et flir, og så gjør jeg akkurat som hun sier.
Det blir ikke flere vekkinger den natten.
 

I dag så loppelusa sånn ut, og det ser ut til å bli verre.
Bildene viser ikke helt hvor blå hun er.
Blåmerket på øyet går helt opp til pannen og ned under øyet.
I hodet har hun en gigantisk blå kul.
Kneet har fått gjennomgå, og albuen.
 

 Loppelusa selv er i toppform, og sur for hun ikke fikk gå på skolen.
Moren er veldig klar for å bli kvitt loftsengen.







4 kommentarer:

  1. Huffa meg...dette ser vondt ut!
    Stakkars...
    Ikke bare bare med loftsenger...

    SvarSlett
  2. Ååå jeg kjenner den vonde følelsen du hadde med ett sånt skrik, det ble litt av en smell.
    Det er godt lille loppelus er på beina igjen, du får hilse å si fra meg at jeg synes hun har vakre øyne selv med blåveis.

    Jeg håper du får en rolig kveld og natt, Maritklem.

    SvarSlett
  3. Auda....! Sånne hyl kan skremme vannet av de fleste. Godt at det gikk bra til slutt.
    God bedring til loppelus!

    Klem

    SvarSlett
  4. Å huttetu,trodde det gikk for seg her jeg men det er tydelige tegn på at det er hakket verre hos deg!Stakkars lille frøkena som hun ser ut!!Det der ble litt av en smell.Hadde et hyl for et par kvelder siden vi også.ungene var på badet og pusset og stelte seg til kvelden,og plutselig kom et hyl etterfulgt av Martine somkom løpende:Linus datt ned fra vasken!!!
    Og jeg ble bare sint.For hva i helsik.... skal han opp på vasken etter når han pusser tenner liksom!Huff for en apekatt!Det gikk bra med han,en minikul i forhold til loppelus!
    Så bra det tross alt ikke gikk verre med henne også,selv om det var gale nok!!!
    Toveklem.)

    SvarSlett