Sol ute,
etter evigheter med regn så må det bare utnyttes.
Ungene vil på tur,
så da blir det tur.
Vi trasker glad avgårde.
Litt skummelt med hekser, og forheksede frosker.
Litt skummelt med smale, vinglete broer også.
Heldigvis kom alle seg helskinnet over.
Sol i sølepytter og små barnebein i et tre.
Endelig på toppen.
Litt mat i magen, toppet med litt sjokolade så er alle klar for turen ned igjen.
Loppelusene lurer veldig på hvem som har glemt igjen støvelen sin på fjellet,
og hvordan går det an å ikke oppdage at man har mistet en støvel.
Teoriene var mange, min favoritt er den om froskeprinsen.
Det var en gang en ung jente som var på tur med familien sin, da hun traff på en frosk.
Hun var litt redd, for hun hadde jo sett skiltet som heksen satte opp.
Likevel så kysset hun frosken, og han ble forvandlet til en vakker prins.
Han ble så glad for at han slapp å være frosk lenger.
(det er ikke så kult å være frosk skjønner du, når man egentlig ikke er frosk.
Froskene bare hopper rundt i kalde, søledammer hele dagen, og ikke har de noe sjokolade heller)
Så derfor ble prinsen veldig glad .
Han tok med seg den unge jenta på på den hvite enhjørningen sin.
De fløy avgårde til slottet,
men underveis så skled den ene støvelen av foten hennes.
Nå står støvelen igjen på fjellet for å minne andre om at det kan være lurt å kysse frosker,
selv om heksen sier at det er forbudt.
(det er jo fordi heksen har trollet prinsene om til frosker,
og hun vil at de skal være frosker for evig og alltid)
Mangel på fantasi har de ihvertfall ikke.
Vi fant nok ingen frosker å kysse,
men det var masse fint å se på og nydelige farger.
Se flere helgegleder hos Vivi
