Tilbake, håper jeg...

Godt nytt år!!

Tilbake etter en lang og delvis ufrivillig juleferie.

Vi har hatt en herlig avslappende jul,

selv om vi også har fått jobbet litt.

Store prosjekter er på gang :)

Den ufrivillige bloggferien kom av en ny data,

som tydeligvis hater meg.

Ingenting ville fungere, ingenting.

Tilogmed gubben ble frustrert.

Men han fant ut av det til slutt,

og forhåpentligvis blir jeg venn med den nye dataen til slutt.

Julen har vi forresten ikke fått pakket helt vekk enda.

Ting tar tid når alt skal gjøres på en gang :)

Katten synes det er helt greit at ting tar tid,

han stresser ikke og kassene kan brukes til så mangt.

Nå håper jeg at Pcen vil samarbeide med meg, 

for jeg skulle gjerne fortalt om det store familiedramaet i heimen,

frøken tusselus tur på Haukeland igjen og det nye store prosjektet.

Vintersolverv

I dag snur solen, dagene blir lengre og lysere!!

Lenge siden vi har sett solen nå.

Her bare regner, blåser og stormer det.

Koser oss inne i steden vi :)

Juletre jakten

 Vi pleier å hogge vårt eget juletre, 

eller sage da,

men det høres liksom bedre ut å si hogge juletre.

 Dette er bilder fra i fjor, for i år har vi ikke kommet så langt enda.

Vi trenger litt dagslys for å hente juletre i skogen,

og det er et problem med det dagslyset...

Det forsvinner så forbasket fort,

og er borte før gubben kommer hjem fra jobb.

Juletrejakt er en helgeoppgave :)

Solen stålte på himmelen og det var skikkelig kaldt.

Juletreskogen vår (gammelonkelen sin)

ligger nydelig til rett ved sjøen.

Kanskje du lurer på hvordan man blir gammelonkel,  

og det er ganske enkelt.

Man bør ikke forsøke å erte sin eldre søster når hun nettopp har blitt en ganske ung mormor.

for som mamma sa til min onkel:

- det er ikke så gale å ha blitt mormor,

for du har blitt gammelonkel.

Og sånt blir man aldri kvitt.

Når hun er sint på ham så blir han gammel, gammel onkel :)

Frosten ligger som et hvitt teppe over landskapet, 

og knaser deilig under skoene.

Små frosne dammer gleder tussatrollene mine

Frosten dekker alle granene og får dem til å glitre og blinke i sollyset.

Det er så fint at vi trasker litt ekstra,

over små broer og under store trær.

Vi plukker med oss litt småting

og koser oss i vår helt egen lille verden.

Alle granene som glitrer og blinker skaper en egen julemagi bare for oss.

 

Solen forsvinner for fort, 

himmelen blir svakt rosa.

Julemagien blir anderledes, men like flott.

 

Det er vanskelig å velge et tre blant så mange.

De fleste er for store, men det er mange fine små også.

Alle blir testet, det må jo være plass til gaver.

 

Vi finner det perfekte treet,

og som hvert år, 

så er alle enige om at dette er det peneste treet vi noen gang har hatt.

Herr. Sprettloppe får jobben med å få treet tilbake til bilen,

med litt hjelp :)

Nå gleder vi oss til årets juletrejakt!!

DIY Drivved lampe

Jeg ble veldig fornøyd med drivved juletreet.

Det gir et veldig koselig lys, som eg skulle ønske jeg hadde mer av.

Mer koselig lys, men som kunne være der hele året.

Og så hadde jeg denne store fine drivved stokken,

  som jeg absolutt måtte dra med meg fra en laaang tur en gang.

Ingen ville hjelpe meg med å bære den heller, for alle er lei kvist og stokk dillaen min.

Men...

nå var jeg fast bestemt på at denne stokken skulle komme til nytte,

den skal bli lampe.

Gubben, som heldigvis også liker drivved juletreet, engasjerer seg også.

Og det er hans idee å borre huller i stokken og tre lysene gjennom.

Jeg er redd stokken vil sprekke, men han mener det vil gå fint.

Og det går fint.

Det er et helseslit og borre gjennom og det knekkes flere borr,

men det går.

Lys blir tredd på plass og limt fast.

 Den nye lampen blir hengt opp i taket over stuebordet,

og vi er så fornøyd begge to.
 

Stokken kom helt til sin rett, 

og jeg fikk mer av det superkoselige lyset.

Og oppskriften er superenkel:

Finn drivved stokk

Borr hull til lys

Stikk lys gjennom og lim fast

Det kan være litt mer problematisk å gjennomføre,

og det griser masse,

men vi er strålende fornøyde :)

Bolla Piggsvins juleforberedelser

 Piggen vokser og trives.

Han er rund som en bolle og blir ofte kalt Bolla.

Han er nå tenåring og det merkes,

som resten av tenåringene i huset så har han enkelte fakter.

 Men, det er ikke lett å være piggete tenåring og så bedårende .

Faktene hans virker ofte mot sin hensikt,

som når han prøver å bryske seg med litt knurring.

Det pleier ende i:

- å hellandussen, hør då, han prøver å knurre.

Det er bare sååå søtt, han er bare helt nusselig, sier tusselusa.

Det er jo så klart ikke det en barsk tenåring vil høre...

Likevel så må han nok bare fnne seg i å være ultra søt,

for vi er alle sammen enig om at det er han.

Piggen undersøker juletreet sitt, 

det ser ut til å falle i smak.

Piggen liker aller best avslapping.

Egentlig så skulle han vert i dvale nå, 

men han er enda ikke blitt stor nok til det.

Og selv om han har fått sitt helt eget rom,

så er han en god del våken på dagen.

Han setter pris på litt selskap og en liten løpetur på gulvet.

Nok avslapping, jeg har mer som skulle vert undersøkt...

Hjelp, jeg har tippet over.

Kom å plukk meg opp igjen.

Bølla er fremdeles ganske skummel,

men han stikker nesen ut og snuser litt på henne.

Og Bølla vil så veldig gjerne bli venn med Piggen.

En sliten Piggen sovner i armkroken.

Det er ikke så aller verst å være et nusselig piggsvin likevel.

Helgegleder, brutte juleløfter

Ungene har vert hos mormor og besse i helgen.

Mor og far i heimen har jobbet som gale.

Tak, vegger og gulv har blitt revet og kastet ut.

Noe nytt har kommet opp igjen,

og resten venter på tur.

Og jeg som lovet meg selv i fjor,

 at vi ikke skulle starte noen store opp-pussing prosjekter rett før jul.

Det gikk jo strålende :)

Men...

altså egentlig så skulle vi BARE sette opp det nye taket.

Men...

så måtte vi rive litt

og så fant vi ut at det hadde jo vert greit å ta veggen samtidig

og gulvet

og så bare ballet det på seg :)

Så ingen store prosjekter rett før jul,

vi skal BARE renovere halve kjelleren :)

Likevel fikk vi tid til litt sofakos,

med fyr i ovnen og en deilig jordbær smoothie.

Dessuten,

 midt oppi kaoset vi har laget for oss selv,

så har jeg en misstanke om at gubben prøver å bli kvitt meg.

Han mente nemlig at jeg skulle vagle oppå krakken med en diger og tung bajonettsag,

for å sage ned bjelker helt oppunder taket.

Jippi, 

men altså, jeg vil ikke være pinglete...

Så plutselig står jeg der og vingler oppå krakken med en gigantisk sag i armene,

mens jeg mumler for meg selv:

(i en dyp og mandig stemme som jeg innbiller meg at politimannen som kommer vil ha, ja for politiet må jo komme etter at jeg har ramlet ned med dette drapsvåpent i hendene) 

-så mister, hvordan var det konen din havnet i denne ulykken.

Gubben bare ler og fortsetter på sitt arbeid, som IKKE innebærer å vagle på krakker med svære drapsvåpen over hodet.

Jeg sager som en helt, selvsagt :)

Vaglende oppå krakken, på tå, med en diger sag over hodet.

En diger, tung sag, veldig tung.

Jeg skyver det jeg kan, beveger sagen litt frem og tilbake,

jeg knurrer, svetter og freser,

det kan muligen ha kommet ut noen gloser som ikke egner seg for barneører.

Gubben har sluttet å jobbe og bare ler,

et blikk fra meg får ham raskt til å slutte.

Han blir til og med så engstelig at han tilbyr seg å overta,

men DET er helt uaktuelt.

Den bjelken skal jeg sage ned om det så er det siste jeg gjør.

Og den kommer ned til slutt, selvsagt!!

Jeg sa jo at jeg sager som en helt.

For flere helgegleder, titt innom Vivi

Jule sykehusdag

Onsdagen var frøken tusselus på sykehuset igjen,

på astmakontroll trodde vi...

Det viste seg å være helt feil.

Frøken tusselus var nemlig hos en spesialist innen immunologi,

siden vi enda ikke aner hva som feiler henne.

Hun har fremdeles feber regelmessig hver måned, med sterke magesmerter

og hun har perioder der hun ikke spiser i det hele tatt.

Hun har vert utredet for utallige ting,

men ingenting stemmer helt.

Det siste som ble undersøkt var Middelhavsfeber.

Der ble det tatt en DNA prøve for over 5 månder siden.

Prøven var negativ, men nå vil de teste videre.

Selv om også videre tester er negative så vil ikke det nødvendigvis si at hun ikke har MHF.

Det finnes varianter av MHF som ikke er oppdaget og registrert.

Vi føler oss litt som i en episode av House.
Legen sukker og river seg i håret,
skriver side opp og side ned mens blekket spruter.
Han blar opp og ned i journalen, ringer de andre legene hennes
og han stiller spørsmå etter spørsmål.

 Vi føler ihvertfall at vi blir tatt på alvor.
Nå er planen videre å vente på svar fra de videre undersøkelsene i forhold til Middelhavsfeber,
mens legen diskuterer med andre leger.
Så blir det ny time i starten av neste år,
og da skal hun ta masse nye tester.

Frøkena selv var veldig fornøyd med dagen.

Legen gjorde ingenting med henne, bare masse snakking.

Og på veien ut fra sykehuset traff vi på sykehusklovnene.

Sykehusklovner er gøy.

Etterpå ble det tid til litt julehandling, og det liker frøkena.

Bildene er fra en av de morgenene...

når man tenker at solen kommer til å bryte gjennom 

og det kommer til å bli en solrik dag...

 så blinker man

og i neste øyeblikk bøtter det ned.