En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

fredag 10. januar 2014

Familiedramatikk



Da julepynten ble pakket ned og noe annet funnet frem igjen,
fikk vi et gigantisk familie drama i heimen.


Herr. Ekorn, 
som vi hadde en lang jakt etter 
(du kan lese om jakten på Herr Ekorn: HER og HER )
og som lille loppelus til slutt lagde på skolen 
og som faktisk er en krokodille,
han har forlatt Ekornfamilien for Uglefamilien.


Lille loppelus synes nemlig det var veldig urettferdig at ekornene var fire og uglene bare to,
her måtte det jevnes ut.
Og hun har selvsagt en god historie som begrunnelse.

Herr. Ekorn er lei av å være ekorn han vil prøve noe nytt.
Jaha, sier moren. Skal han bytte navn også?
Jepp, sier loppelusa muntert, nå er han Herr. Krokodille.
Ikke Herr. Ugle, glepper det ut av moren, han skal jo bo med uglefamilien nå.
Loppelusa gir meg et blikk som forteller at det var et veldig, veldig dumt spørsmål.
Hun sukker litt oppgitt over morens dumhet og legger til:
Han er jo en krokodille.
Selvfølgelig, jeg kveler latteren og ser på mens hun styrer på.

Han skal bo med uglene, men de er ikke kjærester eller noe altså, legger hun veslevoksent til.
Jeg småler litt av henne, men hun er så opptatt at hun merker det heldigvis ikke.
De er venner som bor sammen og hjelper hverandre, 
uglene liker å ha en stor og sterk krokodille som venn,
hun er oppslukt i sin egen historie.


Hva med Ekorn familien, vil ikke de savne ham, jeg lurer på om hun har tenkt på det.
Hun ser litt forfjamset ut et øyeblikk, så kommer det kjapt:
Nei da, de er bare glade... for han hadde ikke så fine manerer.
Nå ler jeg høyt av henne, jeg vet ikke hvor hun har ordet fra en gang.
Hun gliser hun også og legger til,
han er jo en krokodille, de liker sumper og gjørme og spiser alt de kommer over.
Grei forklaring tenker jeg og loppelusa er tydelig fornøyd med den også.

Uglene da, legger jeg til, blir ikke de lei de dårlige manerene hans.
Nei da, sier hun like muntert, da bare flyr de seg en tur.

Så dramatikken var egentlig ikke så dramatisk likevel,
takket være lille loppelus.
Fantasi er ikke mangelvare hos den ungen :)





5 kommentarer:

  1. Det var en fin liten historie!Jammen skriver du godt!Det må du fortsette med:))flotte bilder og!Tusen Takk for du gav meg smilet:))))

    SvarSlett
  2. Godt å lese at dere er i live og at fantasien er på plass etter julen også :))))
    Herlig logikk på de yngre!!!
    Toveklem.)

    SvarSlett
  3. Unger er fantastiske! Fint å kunne følge dem på nært hold :-)

    SvarSlett
  4. Ingen kjedelig stund i den herlige familien deres - og mangel på kreativitet og fantasi er det ikke :) helt herlig.

    Nyt helgen klem Monica

    SvarSlett
  5. He he så søt familiedrama-historie, det vil helst ordne seg.

    God lørdag fra Marit.

    SvarSlett