En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

tirsdag 19. juni 2012

Arbeidsskade



Vi styrer fremdeles på i hus og hage. 
Og selv om det tar tid, så er det da noe fremgang.



Her om dagen så måtte fryseboksen flyttes, den står oppe og skulle ned i boden. 
Flott det, men min kjære mann mente at den kunne vi klare selv. 
Jeg protesterte iherdig, jeg hater å måtte bære svære ting ned den kronglete trappen, 
og denne er svær og tung som bly. Og hvor i h%&/()"# tar man tak på det digre, svinetunge monsteret.



Jeg mente dette måtte være en perfekt jobb for en stor og sterk nabo, noe som ble glatt avfeid av min kjære mann: du er kanskje ikke så stor, men du er sterk. 
Og plutselig sto jeg der da, på kanten av trappen med et digert, svinetungt, monster av en fryseboks i et elendig grep og med puls i 200.

Dette går så fint sa min kjære... 
han har både lenge armer (bedre grep) og er sterkere enn meg (bitte litt muligens)

Jeg bet tenna sammen og knurret til svar, der jeg svettet nedover trappen. Fingrene verket, ryggen protesterte, pulsen raste og jeg klæste knærne i frysen for hvert skritt nedover.
Har jeg nevnt at jeg hater å bære svære ting ned den kronglete trappen...HATER.

Heldigvis så kom vi oss helskinnet ned. Fryseboksen ble nærmest sluppet på gulvet. Jeg prøvde å være kul, men fy svarte så vondt. Ryggen var låst i en ekkel vridning og fingrene stivnet. Ryggen ble vridd på plass og fingrene knekt opp igjen. Frysen kom på plass.

Så sier min kjære: dette gikk jo fint...og da ble jeg litt morderisk.


Så sitter jeg her i dag da: med tre hovne og stive fingre og en skikkelig vond venstreside av ryggen.
Men jeg klarte det: jeg er supersterk :)

Likevel, min kjære mann, du skylder meg...(jeg skal tenke på hva...)
det er sånne ting man har store, sterke naboer til.


Ha en fin dag folkens !!


Tusen takk til dere som legger igjen hyggelige kommentarer
og 
Velkommen til nye følgere



4 kommentarer:

  1. huff,dette høres nesten ut som meg og gubben.Han må til stadighet hjelpe madamen sin med å løfte og flytte store tunge ting,og stundom blir det også opp eller ned vår kronglete trapp.Kronglete trapper skulle vært forbudt!!!Derfor har jeg jeg en genial idè om et lite påbygg,slik trappen går rett opp og ned uten svinger,og vi får mer garderobeplass attpåtil.Men det var den prioriteringslista da...
    i mellomtiden får vi vel kave med det....
    toveklem:)

    SvarSlett
  2. Det hørtes ikke godt ut stakkars deg. Sånn kan det gå, du får trøste deg med de nydelige bomstene dine og håpe på snarlig bedring.:-) Anita

    SvarSlett
  3. For en ærlig og fin blogg !
    det liker jeg !
    legger meg til som ny følger :-)

    SvarSlett
  4. Mye bedre allerede, det var nok bare en liten strekk i muskler som ellers aldri blir brukt :)
    Min kjære mann må likevel belage seg på å måtte skylde meg, og nå har jeg bestemt at han skylder meg en date. Middag, kino, ja hele pakka. Vondt i ryggen og fingrene en dag er verd det :)

    SvarSlett