Selvsagt fant jeg noe pent som bare måtte bli med hjem på denne fjellturen også. Og ikke noe så enkelt som noen kvister, som jeg har dratt med meg før.
Nei da, kvister er enkelt...denne gangen måtte jeg finne noen skikkelig kule stokker.
Ikke helt på toppen denne gangen, men ikke langt unna heller. Så i over en time har jeg dradd på disse stokkene, for de er jo så kule. Kan sikkert brukes til noe, og de må i hvertfall tas vare på.
Som du sikkert ser, så er den ene stokken ganske lang. Og ingen ville hjelpe meg heller, de synes rett og slett at det er litt idiotisk å dra med seg svære stokker ned fra fjellet.
Nå skal de sies at en del av dem har arvet min: "den var kul, den kan sikkert brukes til noe", greie. Så noen hadde samlet sine egne greier, en hadde mose og nøtteskall, en hadde fine steiner, en hadde blomster og noen synes hele greia er ganske teit. Men... de var alle helt enig i at det var fullstendig idiotisk å dra med seg svære stokker.
Nå må jeg innrømme at de kanskje har et ørlite, tini tainy poeng. Bitte, bitte lite altså.
For altså...kvistene fra nevnte fjelltur, som også var skikkelig kule og helt sikkert kunne brukes til noe. Vel, jeg vet ikke hvor de har blitt av... Har en litt ekkel følelse av at noen (herren i huset) kan ha kastet dem, et øyeblikk jeg ikke fulgte med. Og jeg har ikke en gang merket det...før nå...når jeg har dratt med meg enda mer dill. Men altså, disse kan virkelig brukes til noe, og de skal ikke kastes...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar