I dag var det på tide for familien å komme seg på fjelltur igjen. Fjellturer er super trening for oss alle, og spesielt for Sprettloppen som trener mye i behandlingen sin. I dag var vi så heldig at gode naboer ble med oss på tur. Så gode naboer har vi, at barna fungerer litt som en stor søskenflokk, og foreldrene blir som ekstraforeldre for våre søte små.
Vår faste hvilestein. Store og små tar seg en liten drikkepause.
Flott utsikt og litt truende skyer. Vi hadde veldig skiftende vær, litt regn, endel vind, så litt sol. Vanskelig å kle seg riktig.
Som Loppelusa sa etter å måtte ta på seg regnjakken igjen for 100ogørtende gang: skulle ønske det ikke fantes vann. Da sier faren, veldig pedagogisk riktig, men hva skal vi drikke? Loppelusa ser på ham med sjokk og vantro, hæ drikke??? men, pappa vi har jo brus. Dumme fedre, skjønner jo ingenting de :)
Litt gjørmete enkelte steder.
Noen bryr seg fint lite om de blir gjørmete. Kanskje noen burde huske på at de sterkt missliker å bade.
Endelig på toppen, flott utsikt. Og...hele grunnen til at enkelte har klart å gå opp hele den laange veien. Overraskelsen, denne gangen popcorn, men først sier teite foreldre at man må spise opp matpakken.
På toppen kunne vi se over til andre siden, der det regnet. Ikke alle kan være like heldige som oss.
Ned igjen gikk vi en annen vei gjennom skogen, spennende for store og små. Masse flott å se på, men det dumme camera bestemte seg for å gå tom for strøm. Så (forhåpentligvis) flotte bilder av den fine veien kommer senere. For nå MÅ vi jo bare gå den en gang til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar