I går gikk herren i huset, jeg og hunden vår Bølla (Bella) en lang tur. Vi pakket sekken med litt mat og drikke, og la i vei.
Vi startet ganske så tidlig (ikke godt å vite hvor lang tid denne utrente kroppen ville bruke)
Bølla på Tveitavarden, allerde ganske møkkete.
Hun er fremdeles ganske glemsk, med tanke på at hun ikke liker å bade eller dusje...
men hun elsker søledammer!!
Vi nådde Tveitavarden 09.05.
Så gikk vi videre til Svarthamrane, der hadde vi en liten pause med litt mat og drikke.
Bella var veldig glad vi hadde glemt hennes mat, for da fikk hun smake på vår!!
Kvamsfjellet var neste topp som fikk besøk av oss.
Ganske grei utsikt fra Kvamsfjellet også.
Veien videre var ikke av de beste, og det var bratt.
Vi fulgte veien mot Storavatnet.
Vi kom inn på en eldre, flott vei.
Synes sånne veier smaker av sommer: en lett kjole, bare bein, insekter som summer dovent og smaken av jordbær.
Så nådde vi en ny topp, denne helt uten merking. Og stien bar preg av at det ikke var så mange som brukte den. Her hadde vi en ny pause med litt mat og drikke.
Stien videre var enda verre, og vi endte opp med å gå oss litt på villspor. Heldigvis viser det seg at hjortetrokket vi hadde forvillet oss inn på, tok oss riktig vei. Med litt sunn fornuft og en eller annen app på mobilen, så klarte vi å finne ut av den skogen også.
Ute på veien ble vi, etter litt, plukket opp av min far. Han hadde fått den ærefulle oppgaven å hente oss etter den strabasiøse ferden. 14 km, på noe dårlige stier. Men det var en flott tur og vi tar den gjerne igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar