En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

tirsdag 7. august 2012

Typisk altså...


Hennie har lenge vert til utredning på barneklinikken på Haukeland. 
Hun har slitt leeenge med feber fast hver måned, spisevansker og magesmerter. 
I vinter var hun innlagt tre måneder etter hverandre med intense magesmerter, høy feber, høy CRP og høye hvite blodceller. 
Fast dato, hver måned. 

Først trodde man det var blindtarmbetennelse og vi ble sendt rett på akutten.
Der ble hun undersøkt opp og ned, men blindtarmbetennelse var det ikke.
Flere prøver ble tatt, og vi fikk omsider reise hjem.
På vei hjem ringer en litt bekymret lege, blodprøvene viste enda høyere hvite blodceller og CRP.
Han trodde kanskje det var noe med lungene.
Ble hun dårligere skulle vi ringe 113 med en gang, og han sørget for at hun hadde fri retur.

En bekymret mor sitter oppe med snuppa resten av natten, i tilfelle.
Om morgenen ringer legen fra Akutten igjen, han lurer på hvordan det går.
(virker litt overrasket over at vi ikke har kommet tilbake til sykehuset)
Sjokkerte foreldre kan fortelle at snuppa er helt feberfri og i toppform.

Da skjønner ihvertfall ikke legen noe, og ikke vi heller.


Neste måned, samme dato.
Intense magesmerter, høy feber og CRP og høye hvite blodceller.
Denne gangen er det dag, og vi blir sent til akutten på barneklinikken.
Etter mye venting og mye prøver, så får vi til slutt snakke med en lege.
(Legen som Theo går til)
Hun legger Hennie inn med en gang. Etter to dager er hun igjen feberfri, alle blodprøver er fine og magesmertene er borte.

Ingen skjønner noe som helst.
Vi får fri retur til barneklinikken.


Neste måned, samme dato.
Magesmerter, mildere enn sist. Feber, lavere enn sist.
Vi tar turen til barneklinikken, man vil jo veldig gjerne vite hva det er som er galt.
Selv uten time så venter vi nesten ikke i det hele tatt, det hjelper vel å være en kjenning på barneklinikken.
Nye prøver blir tatt, CRP og hvite blodceller er litt forhøyet.
Når alt av prøver er tatt, så får vi reise hjem.

Hun går ofte på kontroller på barneklinikken, legene utelukker flere ting, men finner ikke ut hva som er galt.
Hennie begynner å spise igjen. Feberen kommer fast, men er mye mildere og uten de intense magesmertene.
Vi foreldre blir litt redd legene skal slappe for mye av, siden det går såpass greit, at de føler de ikke trenger finne ut hva som er galt. 
For Hennie sliter fremdeles. 
Hun har fremdeles magesmerter ofte, mat og spising er et kjempeprosjekt, vekten går i bølger, hun er mer slapp og sliten, feberen kommer fortsatt og vi foreldre vet at noe ikke er som det skal.

Nå har de en ny teori, etter flere positive prøvesvar.
Så snuppa skal innlegges for narkose og operasjon, i håp om å få fastslått diagnose.

Og her kommer det typiske:
Hvert år arrangerer CF-foreningen en høst tur. Der får vi opplæring og informasjon om CF og vi treffer andre i samme situasjon.
Høstturen går over en helg, og er en super opplevelse for oss alle.
Flotte mennesker, innholdrike kurs og gøy opplevelser. Vi har gledet oss siden i fjor. 

Så gjett når Hennie skal innlegges...
Jepp, riktig!!
Hun innlegges den dagen vi skulle reist, en fredag. Så skal hun faste i to dager og opereres mandag.
Og siden det ikke går så greit, så vil vi ikke utsette. Vi har allerede ventet i 4 måneder.
Så da må dessverre høstturen gå ut.
Typisk altså...


3 kommentarer:

  1. Uff, så kjdelig at det måtte bli akkurat den helga. Men får ver positiv og håpe at ting kan ordne seg til det beste og at Dykk får eit svar.
    Ha ein god seinsommar :))

    SvarSlett
  2. Huff så trassig dette er på alle måter.
    Først og fremst at situasjonen er som dener,med alle bekymringer og ikke minst vanskelige dager både for snuppa og dere,og dumt at en helg dere gleder dere slik til må unnvike .Må man så må man,så enkelt er det og helse hennes kommer selvsagt først.Merkelige greier dette med at det er en fast dag.Jeg tenkte umiddelbart på evt ne hormonelt jeg,men det er hun vel for liten til.I og med at det kommer regelmessig.jeg har noe som heter autoimmunprogesterondermatitt,er allergisk mot "meg selv" når jeg har mensen....har vært utrolig mye syk opp igjennom årene av det men det har blitt bedre etterhvert som jeg har blitt eldre.Men hun er såklart for ung for dette.Synes bare det var så utrolig tilfeldig at det er på samme dag hver mnd!!Håper de finner ut hva det er,det er nok ikke bare bare å være mamma i slike situasjoner,så fortvilende det må være!!
    Sender en go'klem!
    Tove:)

    SvarSlett
  3. Huff, så trist å høre... At turen ikke går som den skulle, men eller mest det merkelige som skjer med jenta deres. Håper legene finner ut av det hele. Det gjelder og stå på og ikke gi opp. Dere er flinke! : )


    Takk for hyggelig kommentar hos meg forresten.

    Man havner gjerne i det trygge sporet med kaker, må være flinkere til å prøve nye kaker selv jeg ; )
    Lykke til med bursdagsfeiring i slutten av mnd og at dere får svar på sykehuset.

    Stor klem til deg : )

    SvarSlett