Her om dagen fortalte min kjære mor, at hun og pappa ikke hadde tenkt å gi oss voksne påske egg i år. Det falt selvsagt ikke i god jord hos oss (meg) og det kan nok ha blitt litt surmuling.
Jeg mener, her bor man for seg selv med mann og fem barn. Men lommepenger? Nope, niks lommepenger. Enda jeg egentlig burde fått sånn borteboer lommepenger. Og ikke får jeg lørdagsgodt heller, enda jeg burde fått ekstra. (Fem glupske unger og en glupsk mann ekstra)
Jaja, så får jeg klare meg uten lommepenger og lørdagsgodt, men uten påske egg...det er å dra det for langt.
Men...så viste det seg at sutring hjelper. Man må bare bli over 30 først, men da hjelper det. For gjett hvem som, dagen etter, kom med påske egg? Jepp, det var min kjære mor. Et superdigert påske egg fylt til randen med påske godt. Og oppi egget lå det et koselig brev fra påskeharen.
Alle de glupske ungene fikk selvsagt også et påske egg fra mommor og besse, men ikke så stort som vårt.
Tusen takk mamma og pappa!!
Tusen takk mamma og pappa!!
Urettferdig! skal hjem til mor å sutre. Her er det jo som har fått påskeegg av meg.
SvarSlett