Super skummelt

Det er nesten så super skummelt at jeg ikke tørr skrive dette innlegget. I hvertfall når man er litt overtroisk. Det har seg nemlig slik at hver gang vi sier at alt går fint, og alle ungene er bra. Ja, da blir de skikkelig dårlig. Så dette er super, super skummelt... men så er det jo egentlig og virkelig helt supert flott.

 Det har seg nemlig slik at:

Sprettloppen var på Haukeland i går på kontroll. Alt var bra. Den siste infeksjonsprøven var helt fin, kun normal luftveis flora. Formen hans er bra og matlysten er bra. Vekten hadde økt med 1kg siden sist kontroll, i starten av mars. Alt ser absolutt helt supert ut.

Det skumle er:

Det går også helt super med Tussalusa. Hun får feber fast hver måned, men blir ikke dårlig. Feberen er lav og varer bare en dag. I tillegg har hun begynt å spise og vekten har økt. Hun har nesten ikke magesmerter lenger. Hun er ikke slapp og utslitt helt tiden og hun spiser. (Vet jeg har sagt det før, men HUN SPISER)

Det super skumle er:

Det går også helt supert med Loppelusa. Vekten har økt masse etter at hun sluttet i barnehagen og astmaen er bedre. Jeg føler hun spiser hele dagen, og det er vi bare glad for. Hun sover gjennom flere netter, går ikke konstant rundt å surkler på slim og hoster mindre.

Så alt går helt supert og i tillegg har jeg sagt og skrevet at alt går helt supert, så nå må det jo bare gå galt...

Men jeg har banket i bordet, kastet salt over skulderen, ofret en bit av sjokoladen min, gått tre ganger rundt med selv, stått på hode å holdt pusten, brent salvie, slått lysene av og på tre ganger, hengt opp lykkekvisten...og nå må jeg finne en plass til hesteskoen...fort...Jinx, gå vekk.