På fjellet, i snøen.

Da var påskeferien offisielt i gang, og en tur på fjellet, i snøen er vel nesten obligatorisk. I hvertfall om man har giftet seg med en fyr som faktisk liker snø. Selv er jeg veldig lite glad i snø, har prøvd å påvirke min mann slik at han skal våkne opp og skjønne at snø faktisk er fælt. Har vel til dels lykkes med det, men en gang innimellom får han sånne teite innfall. 

Som i dag, sol og flott vær ute og så tenker han at da passer det fint med en tur opp i snøen. Men hva skal man si, en gang i året får jeg vel heller lide meg gjennom en dag i snøen. Når han i tillegg informerer fem barn om sin idiotiske plan, og de liker den... vel da har jeg egentlig ikke noe valg. Så da ble det tur i snøen på oss alle.

Gjengen startet med ski.

De er nesten like flinke som denne karen her (en av de svarte flekkene på bildet er en fyr på ski)

Jeg pakket meg inn i flerfoldige lag med ulltøy og vintertøy, og flatet ut på en madrass med en bok. Nevnte jeg at jeg ikke liker snø. Og at jeg er en skikkelig frysepinn. De andre herjet på med sitt.

Snøhulebygging, stod på programmet. Mer en tunnel, men man skal ikke henge seg opp i detaljer.

Folkene i røde kors hadde litt lite å gjøre på denne dagen, så de laget et skihopp utenfor hytta. Det var nok i håp om at noe skulle skje...

.

Gjengen kunne ikke være noe verre, så de laget et skikkelig ake-hopp, og da var det bare flaks som gjorde at ikke røde kors folka fikk mye, mye å gjøre på.

Jeg må vel innrømme at dagen ikke var helt fæl. Min kjære mann har lært hvordan han skal gjøre det, å ligge i snøen (uten å fryse) med en god bok, i solen. Det er ganske greit. Og siden jeg ble lovet sjokolade... vel, jeg kan gjøre mye for sjokolade.