Trappetrøbbel

Sånn ser trappen vår ut nå...

den har absolutt behov for litt mye oppfrisking.

Man kan faktisk få flis av å gå i den...

Vi har lyst å bygge den inn og lage en bod under den,

og her kommer trøbbelet inn...

for trappen har en sånn rund form.

Den er jo umulig å bygge inn uten at man lager en seriøs støvoppsamlingsplass.

Det vil vi ikke ha noe av.

Vi har diskutert i uendelighet og prøvd ulike muligheter,

alt med samme resultat...

vi er i trøbbel.

Diskusjonen kan i seg selv bli ganske trøblete,

når man har jobbet hele dagen og klokken nærmer seg neste dag.

- Hva om vi setter veggen opp her og her, og så høvler vi litt her og her, 

sier gubben med optimisme i stemmen.

- Hæææ, sier jeg, det der skjønte jeg ingenting av.

Jeg ser sikker ut som et spørsmålstegn også, for han sukker dypt og inderlig,

så forsøker han å forklare en gang til.

Denne gangen gidder jeg ikke si hæææ en gang, det var mer gresk en sist han forklarte,

jeg bare hipser oppgitt på skuldrene og rister på hodet.

For å stoppe enda en uforståelig forklaring, 

så lanserer jeg min egen teori...

med glødende entusiasme.

- Kan vi ikke bruke en sånn derre stokk og så lager vi en hylle,

og der kan vi ha en sånn fin lykt eller noe,

jeg er strålende fornøyd med min egen løsning.

Gubben ser først forvirret ut og så gliser han...

Jeg innser at den glimrende løsningen min kanskje ikke er fullt så glimrende som jeg tror,

hvorfor skulle han ellers glise sånn.

- Det går ikke, da må vi ta ned rekkverket, og

- jammen, hva med den fine lykten eller noe da, jeg avbryter en ny uforståelig forklaring..

- Den må stå en annen plass, han flirer av meg.

Skal vi finne ut av trappe problemet, eller skal vi bekymre oss for en lykt eller noe, 

som du enda ikke har, han høres litt oppgitt ut. 

Jeg innser at jeg er en smule teit, 

men jeg kan jo se for meg den fine lykten på hyllen i trappen.

 Og den er skikkelig flott.

Dessuten er jeg trøtt, 

og lei hele trappen.

- Vi river hele trappen, brenner den i hagen og lager en ny kul trapp, entusiasmen er tilbake.

Gubben gliser igjen,

- det er den beste ideen på lenge.

Fornøyd med den geniale løsningen, så tasser vi i seng.

I løpet av natten har dessverre fornuften kicket inn,

så det blir ingen ny kul trapp på oss.

Vi må prøve å gjøre det beste ut av den trappen vi har,

og jeg som virkelig kunne tenkt meg en sånn trapp med seilebane :)