Eksperter

Det er nok ingen som kan drive deg så fullstendig til vannvidd som din egen familie.

Ihvertfall er det sånn for meg.

Og i dag er en sånn dag.

De minste urokråkene er fremdeles hjemme fra skolen,

men i super form og med tonnevis med innestengt energi.

Moren, derimot, er fremdeles strykeflat.

Faren, som liksom skulle være hjemme og ta seg av urokråkene,

hadde noe viktig han måtte gjøre på jobben.

Så jeg er alene med de to ekspertene.

Eksperter på å drive moren til vannvidd.

De to søte småjentene kan irritere en stein (jeg sverger)

De får en til å lengte etter en polstret celle og tvangstrøye.

De får meg, igjen, til å finpusse gi vekk annonsen på Finn.

Men...

 som min mamma sier: 

man er ikke skikkelig mamma før man har ønsket å kaste ungene i einebuskene!!

Å være mamma er ikke bare fine og gode stunder.

Det er ganger da man gjerne skulle kastet ungene i einebuskene,

eller gitt dem vekk på Finn.

Sånne stunder trenger man også, 

så man lærer å sette pris på de gode stundene :)

I dag har ikke en gang det å gi dem en felles fiende funket.

Hvordan det funker kan du lese om HER

I dag ble det til slutt nødvendig å bruke fullstendig kapitulasjon metoden.

Jeg gav dem nettbrett, tv og snacks.

Så stengte jeg meg inne på rommet,

mens jeg sendte avgårde trusler i fleng (om de ikke oppførte seg fint)

og løfter om belønning (om de oppførte seg fint)

Og jeg tror det funker.

Jeg sitter her i ro og fred,

og de sitter inne med nettbrettene.

Alle er fornøyde :)