Søren døtte...

sånn får å si det på en snill måte.

Den derre fuglematlaginga er jammen ikke så lett som enkelte av dere bloggere der ute får det til å se ut som.

I dag gikk minsten og jeg i gang med fuglematlaging.

Hun er fremdeles hjemme fullstendig utslått av astmaen.

Nå har hun vert så lenge borte at vi har startet litt hjemmeundervisning.

Fuglematlaging virker som et veldig viktig og essensielt fag.

Så i dag skulle vi endelig få laget fuglemat, for DET har vert planlagt leeenge.

På nett har vi sett de flotteste bilder av hjemmelaget fuglemat,

så pent og delikat utført at ungen glatt hadde spist det selv.

Her har vi også funnet "sånn gjør du det oppskrifter".

Dessverre så oppdaget vi fort at det ikke var like enkelt som vi hadde trodd.

Smelting gikk fint, fuglefrø og nøtter gikk fint.

Litt griseri ble det da alt skulle opp i former, men ikke verre enn ventet.

Problemet kom da superfuglematen skulle ut av formene igjen.

Reven knakk, elgen gikk i fillebiter, pinnsvinet likeså.

Alle de søte dyrene bortsett fra den lille bjørnen og sneglen delte seg,

enda vi fulgte "oppskriften" til punkt og prikke.

Dessuten glemte jeg å sette snor i dem så vi får ikke hengt dem opp.

Sånn ser altså våre "lekre" fuglematformer ut.

Vi håper fuglematen smaker godt fordi om den ikke ser helt delikat ut. 

Og sånn så kjøkkent ut etter at lille suppis skulle bære fuglematen ut.

Jippi!!

Men...

kanskje lille snuppis har lært noe i dag likevel.

Noe sånt som: ting er ikke alltid like enkle som de virker.

Jeg lurer på når jeg skal lære det???

En superduper fredag ønskes dere alle!!

Og sånn helt til slutt, for de som la merke til det.

Jepp, jeg mangler fremdeles fronter på oppvaskmaskinen,

men kjøkkenet har bare vert "ferdig" i to år nå :)