Skumle lyder nattestid...

Midt på natten våkner jeg av et digert brak, og så Bøllis som bjeffer.

Ha, tenker jeg i min koma verden, den tyven blir grååådig skuffet. 

Like etterpå kommer en unge inn på soverommet med en vettskremt Bøllis.

Det er noen i stuen, sier hun før hun tar med seg hunden og går å legger seg igjen.

Gubben som nå har våknet, kaster seg rundt og stuper inn i stuen... 

Tyven viser seg å være den svære, flotte amaryllisen min, som har veltet.

Den har skremt vettet av den store, tøffe vakthunden vår.

Jeg mener hvem ville ikke blitt vettskremt av dette blodtørstige beistet...??

Men en ting skal hun ha, ikke en flue kommer seg forbi uten at "Bøllis alarmen" går.

Nå er det selvsagt fordi hun er en liten pyse og ikke vil være alene når det skjer skumle ting, 

men det gjør henne også til en veldig god vakthund.

Hvem hadde trodd det :)

Og det er altså derfor amaryllisen min ser sånn ut...