Operasjon av mandler 2

Nestemann ut i narkose er Hennie, hun skal også ta mandlene.

Hennie tar fint på seg den grønne operasjons pyjamasen, hun legger seg fint i sengen, blir trillet ned til hoved operasjons salen, 

(også hun på grunn av astma problemer) 

hun hilser pent på alle, får medisin i armen og sovner. 

Mye bedre enn med Leni som var livredd og krakilsk, men likevel grusomt for en mamma.

De har fått nye rutiner siden sist og denne gangen skal vi vente oppe på posten til vi får beskjed om å komme ned på oppvåkningen.

(sikkert fordi de ble helt gal av all travingen min i gangene sist)

Ca 1 time tar operasjonen, men det kan ta lenger tid, så vi må ikke bli redde.

Så sitter vi der å venter da, i gangen utenfor posten, rett utenfor luken der vi skal få beskjed om at vi kan gå ned. 

Andre foreldre sitter der også. 

Vi venter og venter, stort sett alle andre foreldre forsvinner ned. Til og med de som ble operert etter Hennie forsvinner ned. I luken har de ikke hørt noe, og det er en fin ting sier sykepleieren vennlig til meg, for skjer det noe, så hører vi det..

To timer går og vi har enda ikke hørt noe. 

Travingen min blir mer og mer intens og pulsen skyhøy.

Faren som har spist all sin mat, all min mat, alt snopet og alt annet begynner også å trave.

Etter to og en halv time får vi endelig gå ned til henne.

Alt er fint, hun har bare vert litt vanskelig å vekke. Ikke noe problem, det er best hun sover så mye som mulig. Det var like før jeg kaldkvelte legen med mine egne hender, kunne de ikke sagt noe. Legen ser litt forvirret på meg, men vi sa jo dere ikke måtte bli redde, det kan ta lenger tid. Ja, men etter over dobbel tid, så kan dere vel gi et lite vink om at alt er som det skal. Det er veldig vanskelig å ikke bli redd i sånne situasjoner. Jeg håper de har lært, den ventingen var helt grusom.

Snuppa sover hele ettermiddagen, våkner litt, drikker litt, tisser og sovner igjen. Sover hele natten, våkner ganske kvikk og spiser is. Vil ikke spise vanlig mat, men spiser is. Denne gangen deler vi rom med fire andre. 

Litt hektisk for mammaen, men Hennie sover jo bare.

Veldig hektisk blir det når pappaen til gutten ved siden av besvimer, rommet blir fult av leger og sykepleiere. Enda en seng blir trillet inn på et allerede fult rom, nå til pappaen. Pappaen blir koblet til alt mulig. Ingen får tak i konen hans, mor til denne gutten. Så gutten får bli med ut til sykepleierene, så pappa skal få hvile.

Hennie er heldigvis i fin form og får reise hjem som planlagt. Vet ikke hvordan det gikk med pappaen og gutten, eller om de fikk tak i konen hans til slutt.

Alt gikk fint denne gangen også. Hennie fikk en infeksjon i halsen ca en uke etter operasjonen og hadde ganske vondt da. Hun fikk seg en antibiotika kur og ble fort bedre.

Jeg har ingen bilder fra Hennie sitt sykehusopphold, antagelig fordi jeg var skremt fra sans og samling, og rett og slett glemte det.