Så, da var bloggen lagt ut slik at "alle" kan se den.
Jeg hadde planlagt det, hadde tenkt jeg skulle gjøre det...en gang. Det er bare det at det er godt utenfor min comfort zone. Så jeg skulle bare fikse litt, få bloggen litt mer slik jeg ville, vente til over helgen, lære å ta bedre bilder... Jeg hadde uendelig mange gode unnskyldninger for å vente litt til.
Det er jo litt skummelt å skulle utlevere seg selv, familien, huset, hagen, kjæledyr. Og alt annet man kan finne på å skrive om på en blogg, noe som er ganske mye. Alle rare ideer og innfall blogget for "hele verden". Skummelt, og godt utenfor comfort zonen.
Så var vi på foredrag med Randi Marie Berntsen, som blant annet er mental trener ved Olympiatoppen. Hun holdt et foredrag: The best you can be - in any given moment. Der snakket hun blant annet om det å tørre å gå utenfor comfort zonen. Etter det tenkte jeg enda mer på å legge ut bloggen, det er et godt steg utenfor comfort zonen min. Men igjen så "skulle jeg bare" først...
Jeg snakket om det, at jeg en gang skulle legge bloggen ut så alle kan se den. Men alle skal bare fortsatte. Til slutt fikk gubben nok, han la ut bloggen selv. Jeg velger å ha litt tiltro til meg selv, så jeg tror jeg hadde gjort det selv...en gang. Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg at det hadde tatt tid, laaang tid.. Så det er nok like greit at han gjorde som han gjorde.
Jeg skal ikke være sint og ikke bytte passord. Jeg skal la ham sleppe i nærheten av en PC igjen. Ikke minst siden jeg er data analfabet og trenger hjelp til det meste. Takk kjære, hadde ikke klart dette uten deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar