Blodig sykehusdag

Ny sykehusdag med Herr. Sprettloppe.

Bare en kontroll,

men siden frøken tusselus og lille loppelus er hjemme med feber så ble det litt styr.

Lille loppelus reagerer nok på vaksinen hun fikk fredagen (håper vi)

og frøken tusselus styrer med sin faste febergreie.

Hun har hatt på og av feber i over en uke nå, mest på. 

Kontrollen er fort gjort.

Herr. Sprettloppe er sunn og frisk, men har CF.

Han er mest opptatt av at moren klarte å kutte seg på et blad i haugen av lesestoff, så blodet rant.

Han synes dette er skikkelig morsomt at moren har sånne små uhell

-husker du når fysioterapeuten måtte finne plaster til deg for du kuttet deg og blødde over alt...

-husker du den gangen når...

han og faren koser seg med husker du den gangen når mamma...

Moren synes ikke det er like morsomt.

Papirkutt er vondt og jeg er glad det blør litt,

så viser det ihvertfall :)

Vel hjemme så slenger jeg meg på sofaen, 

jeg skylder på det enorme blodtapet.

Gutta ler, men lar meg ligge.

Badedag for Piggen

En våt helgeglede denne gangen.

Piggen er ikke kjempeglad i å bade, 

men noen ganger må han til pers likevel.

Ute blir piggsvin naturlig "badet" av regn og vått gress.

Piggen derimot blir badet i deilig temperert vann.

En svak dusjstråle på akkurat det rette stedet,

og det er nesten så en liten fyr kan finne på å like dette badegreiene.

 Etter badet må han jo tørkes,

og tørkingen er noe han liker.

Godt innpakket i et håndkle med forsiktig tørking av magen,

det er til å bli helt søvnig av.

 Så da tar han seg likegodt en lur i armkroken.

 Nå er Piggen over 1 kilo og skulle egentlig gått i dvale,

det passer ham ikke i det hele tatt (tydeligvis)

Så da trenger han litt trim.

Han får vandre rundt i stuen litt.

Kattene ser på ham med skrekk, og lurer på hva jeg har dratt inn i huset DERES nå...

Bølla vil fremdeles veldig gjerne bli venn med ham.

Piggen selv vil bare bli tørr. Han sitter på håndkle sitt og rister seg.

(Et Piggsvin som rister seg er bare noe av det søteste som finnes :)

Så vandrer han litt rundt og snuser på alt,

han knurrer og freser til Bølla om hun kommer for nært.

Det bryr ikke Bølla seg det aller minste om,

og han er så søt med knurringen og fresingen sin at jeg lurer på om noen noensinne blir skremt av det.

Men altså,

sånn bortsett fra at ingen synes han er skummel 

og 

at han må bade av og til...

så virker det som om Piggen har det helt topp her hos oss.

Flere helgegleder hos Vivi

Frokost utsikt

Sånn så himmelen ut i dag da jeg spiste frokost.

Deilig å spise frokost til et sånt syn.

Foten er forresten bedre,

og gubben er på mirakuløst vis fortsatt i live :)

I dag venter helsestasjon og vaksine av lille loppelus,

og så HELG!!

Sånn kan man jo også si det...

I går gikk jeg tur med noen av mine flotte nabodamer.

En herlig forfriskende tur.

Så var det foreldremøte,

Siden 8. og 9. klasse hadde møtet samtidig, så måtte både jeg og gubben til pers.

Jeg var ferdig før gubben, og bestemte meg for å rusle bort på butikken mens jeg ventet,

handle måtte vi jo likevel.

Og der, på den ørlille turen, så sklir jeg på en isflekk i veien.

Kroppen går en vei, beina en vei og armene en helt annen vei.

Gjennom bevegelser denne kroppen ALDRI burde gjøre så gjenvinner jeg balansen...

til en forferdelig pris...

Snakk om vondt i foten, hva som skjedde aner jeg ikke og tror heller ikke jeg vil vite det.

Jeg ville helst legge meg ned og hyle som en liten unge,

men siden det var både folk og biler på veien,

så haltet jeg meg videre mens jeg banner intenst

(og som datter og barnebarn av en sjømann, to sjømenn altså, så kan jeg en god del banneord)

Jeg forbanner isen, kulden, foreldremøtet, mørket og hele verden.

Jeg fortsetter med min tirade av mindre pene ord til jeg blir avbrutt av gubben,

som har tatt meg igjen.

Jeg forteller om min forferdelige opplevelse og forventer sympati og medfølelse.

Han bare småler litt og mener jeg sikkert har sett urkomisk ut der jeg veivet rundt etter den tapte balansen.

Om blikk kunne drepe så hadde han vert stein dau, det er helt sikkert.

Og siden han kjenner meg ganske godt, så vet han dette selv, så han legger trøstende (tror han ) til,

du har sikkert bare strekt noe...

Bare strekt noe, BARE...

Han avbryter det hysteriske anfallet med en lengre forklaring, 

men jeg har koblet ut forlengst.

BARE strekt noe, snakk om sympati...

I dag våknet jeg opp til mer vondt enn i går.

Og siden vi har time på Haukeland med Herr. Sprettloppe,

 så er det bare å bite tenna sammen og komme seg på beina.

Strekt noe, sier gubben igjen, da blir det verre før det blir bedre.

Jeg motstår å myrde ham der og da, 

men bare fordi han står så langt unna at jeg må bevege meg for å nå ham.

Den mannen vet hvordan man lever farlig!!

Jeg halter rundt på en vaggende måte,

og gubben har vett nok til ikke å le.

Herr. Sprettloppe som ikke har like lang erfaring, fniser av moren.

Det er en idrettskade, freser jeg til ham.

Da ler de begge to.

Jeg gikk tur...idrett

Jeg ble skadet...skade

Det er lik idrettskade.

Jeg freser det fram gjennom sammenbitte tenner.

Til og med Herr. Sprettloppe vet bedre enn å krangle når moren snakker gjennom sammenbitte tenner.

Sånn kan man jo også si det, legger han lystig til.

Herr. Sprettloppe er som vanlig i fin form,

og legen er godt fornøyd.

Nye prøver er tatt, så får vi se om det er noe bakterier i lungene igjen.

Vi satser på et nytt år med få infeksjoner (håpe, håpe)

Nå ligger jeg her på sofaen og nekter å røre meg.

Uansett hva jeg har gjort med den foten, så er det skikkelig vondt

og jeg rører meg ikke av flekken.

Gubben har jo muligens rett også...at noe er stekt.

Det er ikke BARE strekt, det er alvorlig strekt, helt sikkert.

Bare fordi han har studert anatomi og bein og sånt, så vet han nå ikke alt heller :) 

Jakten på den perfekte grønne, grønne fargen

Det nye store prosjektet vårt er gangen nede.

Yttergang og gang.

Vi skulle egentlig bare sette opp det nye taket og så bare utviklet ting seg.

Plutselig hadde vi revet vegger og gulv også.

Ny ytterdør måtte vi også ha.

Den gamle er knust, etter et uhell med en ball og den slepper inn mye kulde.

Jeg bestemte raskt at den nye døren skulle være grønn, skikkelig grønn.

Dette trodde jeg skulle bli enkelt, 

men den gang ei.

En skikkelig grønnfarge klarte ikke maskinen blande,

og de andre grønnfargene var rett og slett ikke grønne nok.

Jeg surmulte og nektet å kjøpe maling før jeg fikk en grønn, grønn farge.

Gubben som hadde hastverk og ville ha døren opp fortest mulig,

gikk til slutt med på å besøke flere malerbutikker.

Han ville egentlig at jeg skulle male døren i en annen farge,

så han kunne sette den opp og så bare male den på nytt til sommeren...

men da fikk fruen trass anfall som kunne imponert enhver 3 åring.

Det er IKKE aktuelt å sette opp døren uten riktig farge.

Neste butikk trampet jeg inn i sikker på at det MÅ jo være mulig å få en grønn, grønn farge til døren.

Og hva er det første jeg ser, den perfekte grønnfargen.

Furugrønn.

Jeg gliser triumferende til gubben, der jeg går til kassen med mitt lille malingspann.

Male i en annen farge, du liksom...

Jeg SA jo det var fullt mulig å få en grønn, grønn farge. 

Og nå er døren grønn,grønn...

eller furugrønn som den så flott heter.

Jeg er strålende fornøyd med døren og fargen,

 og gubben er fornøyd med at jeg endelig fant riktig farge og fikk malt den fordømte døren.

Så vi kan fortsette på prosjekt gang.

Vegger, tak, gulv, dører, elektrisk...alt skriker på oppmerksomhet og hjelp.

Og ting tar tid...

men små seire som den perfekte grønne dør hjelper på arbeidslysten.

Gangen ser sånn ut nemlig,

og dette er den bra delen som det går an å ta bilde av.

Resten er verre, mye verre.

Frøken tusselus er hjemme i dag med sin faste feber og magevonde.

Litt tidlig denne gangen,

men siden hun ellers er i fin form så er det nok det vanlige...

hva nå enn det er.

Hun og Bølla deler gladelig på det nye lammeskinnet.

Helge kos

Alle ungene er hos mormor og besse.

Vi, gubben og gamla, har fått jobbet masse på det nye prosjektet.

Nå koser jeg meg med et glass rødvin, mens gubben lager mat.

Deilig med helg :)

Flere helgegleder hos Vivi

Succulenter

Det er alltid litt tomt inne etter at julen er pakket vekk.

Jeg har fylt på med noen succulenter.

 Jeg sydde fast et plastbelegg på innsiden av kurven de står i.

Så stappet jeg dem oppi og fylte på med bark.

Enkelt og greit,

og ganske fint (synes jeg selv :)

Så får jeg bare håpe de overlever mine ikke helt grønne fingre.

Helgegleder

Mye å glede seg over denne helgen også.

Endelig kom snøen.

Vi håper den blir liggende en stund.

Før snøen kom natt til søndag,

så var vi blitt så desperat etter litt snø at vi lagde litt vinter inne.

Snømannen står pent å smiler til oss i stuen,

sammen med lysende snøkrystaller.

Vi lagde falsk snø og pyntet lysfatene.

Nå har vi snø inne og ute :)

I dag har vi feiret 60 års dag med tapas kalas.

Vi overrasket jubilanten med feiringen,

men jeg tror hun ble fornøyd. 

Kaker ble det også, men de glemte jeg å ta bilde av...

Å spise kaken ble mye viktigere enn å få tatt bilde :)

Flere helgegleder hos Vivi

Familiedramatikk

Da julepynten ble pakket ned og noe annet funnet frem igjen,

fikk vi et gigantisk familie drama i heimen.

Herr. Ekorn, 

som vi hadde en lang jakt etter 

(du kan lese om jakten på Herr Ekorn: HER og HER )

og som lille loppelus til slutt lagde på skolen 

og som faktisk er en krokodille,

han har forlatt Ekornfamilien for Uglefamilien.

Lille loppelus synes nemlig det var veldig urettferdig at ekornene var fire og uglene bare to,

her måtte det jevnes ut.

Og hun har selvsagt en god historie som begrunnelse.

Herr. Ekorn er lei av å være ekorn han vil prøve noe nytt.

Jaha, sier moren. Skal han bytte navn også?

Jepp, sier loppelusa muntert, nå er han Herr. Krokodille.

Ikke Herr. Ugle, glepper det ut av moren, han skal jo bo med uglefamilien nå.

Loppelusa gir meg et blikk som forteller at det var et veldig, veldig dumt spørsmål.

Hun sukker litt oppgitt over morens dumhet og legger til:

Han er jo en krokodille.

Selvfølgelig, jeg kveler latteren og ser på mens hun styrer på.

Han skal bo med uglene, men de er ikke kjærester eller noe altså, legger hun veslevoksent til.

Jeg småler litt av henne, men hun er så opptatt at hun merker det heldigvis ikke.

De er venner som bor sammen og hjelper hverandre, 

uglene liker å ha en stor og sterk krokodille som venn,

hun er oppslukt i sin egen historie.

Hva med Ekorn familien, vil ikke de savne ham, jeg lurer på om hun har tenkt på det.

Hun ser litt forfjamset ut et øyeblikk, så kommer det kjapt:

Nei da, de er bare glade... for han hadde ikke så fine manerer.

Nå ler jeg høyt av henne, jeg vet ikke hvor hun har ordet fra en gang.

Hun gliser hun også og legger til,

han er jo en krokodille, de liker sumper og gjørme og spiser alt de kommer over.

Grei forklaring tenker jeg og loppelusa er tydelig fornøyd med den også.

Uglene da, legger jeg til, blir ikke de lei de dårlige manerene hans.

Nei da, sier hun like muntert, da bare flyr de seg en tur.

Så dramatikken var egentlig ikke så dramatisk likevel,

takket være lille loppelus.

Fantasi er ikke mangelvare hos den ungen :)

Tilbake, håper jeg...

Godt nytt år!!

Tilbake etter en lang og delvis ufrivillig juleferie.

Vi har hatt en herlig avslappende jul,

selv om vi også har fått jobbet litt.

Store prosjekter er på gang :)

Den ufrivillige bloggferien kom av en ny data,

som tydeligvis hater meg.

Ingenting ville fungere, ingenting.

Tilogmed gubben ble frustrert.

Men han fant ut av det til slutt,

og forhåpentligvis blir jeg venn med den nye dataen til slutt.

Julen har vi forresten ikke fått pakket helt vekk enda.

Ting tar tid når alt skal gjøres på en gang :)

Katten synes det er helt greit at ting tar tid,

han stresser ikke og kassene kan brukes til så mangt.

Nå håper jeg at Pcen vil samarbeide med meg, 

for jeg skulle gjerne fortalt om det store familiedramaet i heimen,

frøken tusselus tur på Haukeland igjen og det nye store prosjektet.