Piggen...slik gikk det

Husker dere Piggen,

det lille piggsvinet vi reddet og som bodde hos oss en hel vinter.

Her kommer slutten på historien.

Piggen levde glade dager på vaskerommet vårt.

Da det endelig ble mildt nok ute fikk han sitt eget store utebur,

med en foret kasse til å sove i og med tak over maten sin.

Her hadde han god plass til å teste hvordan det ville bli å bo ute,

og ikke minst spise piggsvinmat.

Dette var vi litt spent på siden Piggen bare spiste en type kattemat,

og ikke rørte noe av det andre vi prøvde å gi ham.

Heldigvis gikk det over all forventning.

Piggen lærte fort å bli et skikkelig piggsvin.

Så en kveld i juni åpnet vi døren hans og lot han vandre ut i friheten.

Vi hørte ham flere kvelder i hagen etter dette, 

og satte ut mat til ham hver kveld.

Vi liker å tro at han traff ei søt piggsvinjente,

og fikk haugevis med unger.

Ta gjerne turen innom Piggen sin helt egen side 

Nyttårsforsetter er noe dritt

En fredag klarte jeg å overtale gubben til å være med på en tur.

Du vet, i år skal vi være så mye sunnere og gå masse på tur.

Jepp, endelig kom vi oss på tur.

En liten tur på Veten.

Hjemme var det pluss grader og litt regn i luften. 

Allerede i starten av stien var det is og slaps.

Vi ante trøbbel, 

men siden gubben allerede hadde lagt ut på fjesboka at vi skulle på Veten, 

så var retur en umulighet.

Det tok ikke lang tid før vi møtte på snø og forblåste sletter.

Skikkelig pent på bilder, men bikkjekaldt og seriøst vindfullt for oss to slappe sofaslitere.

Det var også ganske så vanskelig å finne stien på forblåste snø sletter.

Så igjen, får man vel legge til, la vi i vei på egne stier.

Det viser seg at det er vanskelig å legge merke til småhull i stien når den er dekket av snø, 

men jammen merker man dem fort når man trakker på dem.

En stund tror jeg at jeg krøp mer på alle fire enn jeg gikk, 

og gubben lo så mye at det var i magen han fikk mest gangsperr.

Vinden begynte å ta seg opp også, 

og var noen ganger så kraftig at den nesten blåste meg overende. 

Men...

vi fortsatte mot toppen. 

Sta som de verste stabeist.

Og visst nådde vi toppen også.

Så forblåst at ikke engang snøen fikk ligge,

og jeg klarte knapt nok holde meg oppreist. 

Toppen ble raskt dokumentert med bilder, og den "obligatoriske" innskrivingen i boken, 

Vi kunne til og med se noen små glimt av sol i det fjerne.

På vei ned igjen snødde det tett.

Det viste seg at veien ned igjen gikk mye lettere enn fryktet.

Når man går opp på is, snø og slaps,

så frykter man turen ned igjen.

Men...

det gikk så greit atte

jeg satt meg på rompa og skled ned alle bakker der det var mulig.

Enkelt og greit, riktig nok ble jeg ganske våt.

Men, heller våt enn med knekte bein. 

Så vi kom oss helskinnet gjennom nok en tur.

Dette blir nok en tur vi husker.

Været hjemme gir ingen indikasjon på været på turen, selv om toppen ikke er så høy.

Det blir nok læringen på denne turen.

Det, og ta med nok sjokolade.

Mytteriet i kaosvillaen, en julehistorie

Det var kvelden før kvelden, og ikke en lyd var i høre

Vi burde ha visst det var noe i gjære

når et hus fullt av unger er stille, da er det fare på ferde

For befalet på skuta gikk det langt i fra greit

sånn går det når man er så gruelig teit

Mytteriet var et faktum, tenk det gikk så lett

nå skulle gjengen endelig ha det litt fett

Du grønne glitrende tre

falt ned

ooops, eller ikke

nå må vi stikke

Piratene kunne endelig nyte alt det som måtte friste

og det etter så lang tid som triste

Som nye sjefer er det best å gjøre litt nytte

som å kvalitetssikre et skikkelig pirat bytte

For blodtørstige, glefsende pirathunder

vanket det endelig noen gode stunder

I den store sengen kunne man endelig svinge på svansen

og to små pirater kastet seg gladelig ut i dansen

Det kjedelige befalet ble kneblet og bundet

og satt der i den mørkeste kroken og stundet

God jul fra kaosfamilien

Pusseproblemer

I dag skulle jeg bare pusse veggen nede.

Vi har beiset veggen, og jeg skulle bare sveipe rett over med litt fint pussepapir for å fjerne litt "pels".

En enkel jobb, som sikker er rask overstått, tenkte jeg.

Liksom...

Jeg fant raskt ut at jobben var veldig, veldig langt fra, så enkel og grei som jeg hadde trodd.

Det var et helseslit, og det hjelper jo ikke akkurat at jeg er allergisk.

Etter noen få bord så trodde jeg at jeg skulle dø.

Så jeg gir opp hele pussejobben.

Sliter meg opp og slenger meg på sofaen,

uten å bry meg om at jeg er dekket av et tykt støvlag.

Jeg sender en melding til gubben også,

slitt sympati hadde ikke vert dumt der jeg ligger å lider.

Etter en stund så ringer han.

- det ligger en pussemaskin i boden, sier han, nesten litt utålmodig.

- hææ, sier jeg, fullstendig uforstående.

- pussemaskin, det blir lettere å pusse da. Absolutt utålmodig, konkluderer jeg med.

- pussemaskin, er du vittig. Jeg kan jo ikke løfte armene en gang. Jeg er en smule irritert.

Jeg hører at han humrer, så jeg fortsetter:

- dessuten så sendte jeg ikke dem melding fordi jeg vil ha gode råd. 

Jeg holder jo på å krepere her, og du vil "hjelpe" meg med en pussemaskin.

Jeg vil IKKE ha råd, jeg vil ha sympati... og sjokolade. 

Nå bare ler han av meg.

- og så ler du av meg. 

Jeg må smile litt selv også, og innser at jeg kommer nok ikke til å krepere sånn umiddelbart.

- Ok, sier han til slutt, jeg kan fikse sjokolade.

Så jeg er dekket av støv, hoster og nyser, lager støvspor etter meg overalt...

og mesteparten av jobben gjenstår.

Men...

det skal gubben få ta selv.

Så kan jeg komme med eplekjekke kommentarer og gode råd, 

mens han ligger sammenkrøllet i en støvball og tror han skal krepere.

God påske!!

Snart påske

Påskepynt laget av søte små.

Lange late frokoster.

Påskeharen som overrasket stort med en mail,

og fikk hele gjengen ut på en egg jakt.

Påske egg i overflod.

Påske "egget" til voksne.

Rødt i den ene enden og hvitt i den andre.

Bare en dag igjen til påske ferie nå.

Oppdatering

Det har vert travle tider.

Det har ikke blitt tid eller energi til blogging.

Foreldremøter, utviklingssamtaler, 17. mai møter, møter på skolen, time til leger, sykehus,

årsmøter, opplæringsdag, konferanser og mer til.

Denne helgen hadde vi en flott tur til Stjørdal på CF opplæringsdag.

Fredag var det likepersonkonferanse for likepersoner, og for meg som har kommet inn som ny likeperson.

Lørdag var det opplæringsdag med masse ny CF læring.

Søndag var det årsmøte.

En travel, men fantastisk helg.

Og for noen flotte folk man treffer.  

En likeperson? Hva er det?

Det som før het likemann heter nå likeperson.

En likeperson er en "erfaringskonsulent" eller en "CF-coach", som:

- er "i samme båt", som har gått veien før,

- kan lytte og forstå, utveksle erfaring,

- kan dele kunnskap, gi praktiske tips, drøfte,

- kan vise veien videre til hjelpeapparatet, og holde frem håp og muligheter i CF-livet.

hentet fra: cfnorge

Nå håper jeg at jeg skal få mye å gjøre som ny likeperson :)

Sykehusdagene gav ingen nyheter.

De aner fremdeles ikke hva som feiler frøken tusselus, bare at noe er galt.

Prøvesvarene er fremdels forhøyet, til dels i høy grad.

Infeksjonsavdelingen har nå konkludert med at det må være noe mage/tarm greier, 

så nå er vi henvist tilbake til gastro avdelingen.

Etter årevis med venting, prøver og sykehusgreier,

så føler vi nå at vi er tilbake til start.

Tusselusa har fremdels feber regelmessig, og magesmerter.

Loppelusa er ikke det spor bedre hun heller.

Legene river seg i håret, sukker høyt og googler symptomer. 

De aner ikke hva de skal gjøre.

Vi føler de gjør det de kan, og er godt fornøyd med legene vi har vert hos.

De virker oppriktig interessert.

Vi har inntrykk av at de gjør det de kan, og enda litt til.

Likevel så kommer vi ingen vei, og begge jentene er ofte syke.

De begynner å få et høyt fravær fra skolen,

og blir slapp og sliten av å være så mye syke.

Herr. Sprettloppe derimot er en friskus.

Sånn bortsett fra at han har CF (Cystisk fibrose) og astma, 

så er han i topp form.

Ingen bakterier i lungene var det heller på kontrollen.

Det er godt med noen sånne gode nyheter også :)

Herlig

I dag har vi hatt en herlig vårdag.

Blomster titter opp over alt.

Karse i plenen, ble til Karse på bordet.

Heldigvis er det masse igjen i plenen.

Sånn ser bærbuskene ut.

Fin og grønn.

Temperaturen er det ikke noe å si på.

Har satt ute i solen i bare skjorten,

og var til og med varm.

Bjørken er fin og lysegrønn.

Døren ut har stått åpen hele dagen.

Det var flere enn jeg som satte pris på solen i dag :)