En blogg om det som gjør hverdagen uvanlig og spesiell: familie, venner, interiør, hage og natur. Masse tull og fjas, litt alvor.
Håper du trives, og legg gjerne igjen et spor etter deg.

lørdag 31. mars 2012

Påskekvist

Kvisten i taket over kjøkkenøyen er blitt påskepimet.


Påskekyllingen har Theo laget på skolen. Eggene har vi hatt en stund og jeg kan ikke huske hvor de ble kjøpt.


Enkel og grei påskepynt.

fredag 30. mars 2012

Sommerferie, nå...

I dag var siste dagen i barnehagen, for Leni. Vi har tatt henne ut av barnehagen, så fra i dag til skolen starter til høsten, har hun sommerferie. Det liker hun i hvertfall å si. Hun har hatt et uvanlig høyt fravær fra barnehagen, og det føles ikke helt bra å betale for fulltidsplass når hun er borte halvparten av tiden. I tillegg håper vi på litt intensiv oppfeiting hjemme, før skolestart. Vi satser veldig på å unngå knapp på magen. I begynnelsen av mars var vi på veiing, og da hadde hun gått opp 200gram siden august. Så hun skal nå være hjemme for å bli friskere og øke vekten.


Siden det var siste dagen, så inviterte vi hele Leni sin avdeling hjem til oss på grilling. Aller først var vi på påskefrokost i barnehagen og så kom 20 barn, og 4 voksne hjem til oss på altanen og grillet. Vi trakk en diger pressening over altenen, så da gjorde det ingenting at det regnet, vi satt like tørt. Det var kjempekoselig og en flott avslutning for Leni. Litt rart er det. Nå har jeg ingen barnehagebarn igjen. Bare skolebarn og førskolebarn.



Noen barn satt her i lysthuset.



Noen satt her på solsengene. Vi tok ut stuebordet også.



Det ser grått og trist ut, og værmessig var det sånn. Men under her satt vi helt tørt, spiste grillpøser, drakk drinker og hadde det koselig. 



Theo var på kontroll på Haukeland på mandag. Alt fint og de siste prøvene viste at de gule stafylokokkene er borte igjen. Hurra!!

torsdag 29. mars 2012

Fuglematetre

Jepp, du leste riktig. Fuglematetre, det er akkurat som ordet sier. Et tre der jeg mater fuglene. Det ble til en dag etter at jeg hadde irritert med over å måtte kave sånn for å mate fuglene. Du vet, på med støvler og jakke. Balansere fuglematen på glatte stier, snø i støvlene, skli å gå skikkelig på tryne, klatre på brøytekantene (som man selv har lager bare minutter tidligere). For ja, vi har enkelte ganger snø på vestlandet også. 


 Det hadde vert så mye greiere å mate dem på altanen, tenkte smarte jeg. Så skulle vi likevel sage ned et tre i hagen. Vi kappet toppene av det og spente det godt fast på hjørnet av altanen. Vips, fuglematetre. 

 . 
Det smarte jeg ikke tenkte på var: det er snø på altanen også, og den blir om mulig enda glattere. Og altanen er om mulig enda glattere når det ikke er snø på den. Jeg ser ikke fuglene like godt fra dette treet. Jeg har hatt flere katter enn fugler i treet.


Men, treet får bli det. Det ser bra ut, der det står på hjørnet av altanen. Det er enklere å få ut fuglematen der og fuglene har ikke klaget på å få mat på flere steder.

onsdag 28. mars 2012

Utenfor comfort zonen

Så, da var bloggen lagt ut slik at "alle" kan se den. 
Jeg hadde planlagt det, hadde tenkt jeg skulle gjøre det...en gang. Det er bare det at det er godt utenfor min comfort zone. Så jeg skulle bare fikse litt, få bloggen litt mer slik jeg ville, vente til over helgen, lære å ta bedre bilder... Jeg hadde uendelig mange gode unnskyldninger for å vente litt til.


Det er jo litt skummelt å skulle utlevere seg selv, familien, huset, hagen, kjæledyr. Og alt annet man kan finne på å skrive om på en blogg, noe som er ganske mye. Alle rare ideer og innfall blogget for "hele verden". Skummelt, og godt utenfor comfort zonen.


Så var vi på foredrag med Randi Marie Berntsen, som blant annet er mental trener ved Olympiatoppen. Hun holdt et foredrag: The best you can be - in any given moment. Der snakket hun blant annet om det å tørre å gå utenfor comfort zonen. Etter det tenkte jeg enda mer på å legge ut bloggen, det er et godt steg utenfor comfort zonen min. Men igjen så "skulle jeg bare" først...


Jeg snakket om det, at jeg en gang skulle legge bloggen ut så alle kan se den. Men alle skal bare fortsatte. Til slutt fikk gubben nok, han la ut bloggen selv. Jeg velger å ha litt tiltro til meg selv, så jeg tror jeg hadde gjort det selv...en gang. Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg at det hadde tatt tid, laaang tid.. Så det er nok like greit at han gjorde som han gjorde.


Jeg skal ikke være sint og ikke bytte passord. Jeg skal la ham sleppe i nærheten av en PC igjen. Ikke minst siden jeg er data analfabet og trenger hjelp til det meste. Takk kjære, hadde ikke klart dette uten deg.

Påskepynt

Det er labert med påskepynt i heimen. Foreløpig går det i påskeliljer og noe pynt Theo har laget. 


Regner med det kommer mer pynt etterhvert, de minste pleier alltid lage noe. Og kanskje jeg kan få baken opp av sofaen lenge nok til å gidde å finne fram litt av påskepynten. 


Ikke det at jeg pleier ha så mye påskepynt, men litt må man jo ha. Og ikke er jeg spesielt glad i gult heller, selv om det er ganske inn nå. Gule blomster er jeg derimot glad i. Så da putter jeg inn noen gule blomster og synes det holder. 


tirsdag 27. mars 2012

Opp-pussing sliten


Det er ikke alltid like kjekt å pusse opp. Noen ganger blir man veldig sliten. Dette er en sånn veldig sliten fase. Selv om vi nå, etter to år med renovering, kan se slutten. 
Men vi har mye igjen.


Egentlig så liker jeg å puss opp. Liker forandring og arbeidet. Men totalrenovering av et helt hus, mens man bor i det (med fem barn) og skal gjøre nesten alt selv. Da kan det bli litt mye.


Så nå skal vi være litt snille med oss selv. Prøve hardt å ikke ha dårlig samvittighet om vi tar en pause en dag. Ha mindre oppgaver til oss selv og senke kravene. Ta mere pauser og kose oss litt innimellom. 


Vi blir nok ferdig til slutt likevel. 


mandag 26. mars 2012

Heimaspøta lysfat moderering

Det hjemmelagde lysfatet trengte en liten oppgradering, det ripet veldig i bordet.


Så jeg limte på en gammel skinnbit og masse møbelfilt. 


 Vips, ingen flere riper i bordet.


Og jeg synes det ser bra ut, 
selv om gubben først trodde det var noe ungene hadde dratt inn og ville kaste det ut.


søndag 25. mars 2012

Spinnvill

Lille Petter edderkopp har blitt helt spinnvill.


Det er edderkopp spinn over alt, gjerdet, hekken, trærene. Pent, men litt skummelt.


Litt av et kunstverk.


lørdag 24. mars 2012

Tåke

Tidlig en morgen våknet vi til tåke over alt. Så trakk tåken seg sakte vekk.


Toppen av fjellene kom til syne.



Tåken la seg som en slange langs sjøen.






Begge broene kom til syne igjen.



fredag 23. mars 2012

Lysfat

Liker å pynte med lys på lysfat, og det må selvsagt varieres.

 

Slik så det ut en lang stund, blomstene ble byttet ut ved behov.




Den dagen vi var i skogen så ville Leni ta med seg noe av den pene mosen, og dette var det vi brukte den til.



Frøkena var ikke helt fornøyd med mammaen sin pynting og ville fikse litt på egenhånd.
Vi synes alle det ble veldig bra. Bare 5 år og allerede bitt av basillen. 

På tur i skogen

Jeg liker skoger, det er så stille, grønt og rolig. Virker beroligende på kropp og sjel.
Vi tar ofte en liten tur i skogen

 


Trærene står tett i tett så man nesten ikke ser himmelen.




Vi fant restene etter et gammelt stein hus.

 

Alt virker grønt, det er mose over alt. Og vi elsker mose. Spesielt denne i skogen, for den er ekstra grønn.





Grenene er dekket av mose i ulike farger.

 


Bakken er mose eller barnåler, stille og mykt å gå på.







torsdag 22. mars 2012

Oldefars skjenk

Denne gamle skjenken har min oldefar laget, min farfars far. Jeg fikk den av min onkel, og jeg elsker den. Det er en av mine favoritter. Den er gammel og slitt, malt i flere vendinger. Vi ser spor etter lys gul, lys blå og til slutt hvitt. Malingen har flasset av enkelte steder.


Har lurt på å pusse den ned, få den tilbake til sin opprinnelige form. Men den er så sjarmerende slik den er, og jeg liker at det viser at den er brukt. Det er ekstra stas at den er laget av min oldefar og at mange i familien har brukt den.

Nå har den hedersplassen i stuen min. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal bruke de åpne hyllene til. Ikke helt rette plassen å sette pynteting, med 5 viltre unger, tre viltre katter og en enda villere hund. Kanskje jeg kunne brukt kurver eller kasser til oppbevaring av dill...


Jeg har også en kommode etter farfars far, den skal også få sin plass i rampelyset.

Etter min morfars far har vi mange møbler, i et helt hus. Huset skal vi pusse opp og bruke som sommerhus, og jeg regner med at det kommer MANGE innlegg om det. Favoritthuset på drømmeplassen.

onsdag 21. mars 2012

Tjukkebollefeiten

Leni: mamma, kan du huske når du var tjukk?
Meg: hæ? (tenke, jeg er riktig nok ikke helt slank, men har hatt samme vekten i mange år)        
Leni: du vet, når det var kaldt...
Meg: åå, da
Leni: jepp, jeg har tegnet deg.

Dette er meg

Så her kommer historien:

Da vi skulle ut i en dag i vinter så kledde jeg godt på meg, for jeg er en frysepinn og vel, det var SNØ ute. Da jeg endelig var ferdig påkledd, så kommer det fra ungene:

Malin: du vet vi skal rett ut i hagen, ikke til nordpolen.
Meg: sender henne stygge blikk.
Theo: æh, mamma, kan du bevege deg med alt det på.
Meg: sender ham stygge blikk også
Hennie: mamma, du er skikkelig tjukkebollefeiten.
Så ler de alle så de nesten revner
 

Vått

Det regner mye på vestlandet, og da blir det vått


Her i huset prøver vi å innbille ungene at det ikke finnes dårlig vær. 
Du vet utsagnet:
Det finnes ikke dårlig vær,
bare dårlige klær.

Dette er selvsagt bare et triks for å kunne hive dem ut litt, selv om det bøtter ned ute.
Når det bøtter ned, så er det MYE regn. Så mye at om du stakk rett ut, så ble du like våt som om du fikk en bøtte vann over hodet. 

.

Det hjelper at enkelte vestlendinger har et eget værspråk.
Når det regner sidelengs og blåser storm, da tar vi denne: i dag er det skikkelig vær.
Når folk blåser over rekkverket og ut i veien på Nordhordlandbroen og man kan dykke på enkelte parkeringsplasser, da tar vi den: wow i dag er det VÆR. 
På de få virkelig flotte dagene vi har, kommer: Ååå, i dag er det vær.



Egentlig er alt veldig likt, for utenforstående kanskje helt uforståelig. Trikset er å oppleve været, da vet man selv om det er: wow, tenk at det kunne regne å blåse så mye, i så mange dager. 
Eller den mye mer sjeldne: wow, som solen skinner og så varmt det er.



Selvsagt sier vi at vi har strålende vær og skikkelig drittvær. Men, i dag har vi skikkelig drittvær, kan godt bli sagt i et positivt, nesten litt imponert tonefall.


Likevel, det er ikke til å komme fra at vi har mye regn. Og mye regn gjør det vått, skikkelig vått. Og når skoleveien ser slik ut (bildene er tatt på skoleveien) så er det ikke rart at ungene alltid kommer våt hjem igjen. Selv på dager med sol, når man tenker at i dag kan de jammen slippe regntøy og støvler.


Ikke det at regntøy hadde hjulpet så veldig. Har enda ikke opplevd et regntøy som holder helt tørt, under ungens vannherjing. Kanskje jeg burde innføre tørrdrakt...